Venter på mer snø..

Jeg går liksom å venter på snøfall nå..

Er utrolig lysten på skikkelige toppjaktforhold. Hadde en todagerstur med noen kamerater i fjor, men var ikke de helt store mengdene fugl å se.

Men for et par år siden hadde Geir og meg en fantastisk dag!

Geir med orrfugl, skutt med .222 løpet i kombien.

Jeg fikk, etter mye om og men, denne tiuren. Jeg traff den altfor lavt med en 100 grains rundneset Lapua-kule fra 6,5x57R løpet i Krieghoffen. Den seila på stive vinger bort fra treet. Under treet var det både blod og fjær. Den lettet på nytt, like nedenfor skuddplassen. Der var det ganske mye blod i sporene. Etter tre timer med systematisk leiting fant jeg hvor den hadde landet og kunne dra den frem fra en skjørtegran..

Så nå er det bare å krysse fingrene for gode forhold. Uansett blir det antakelig en Sverigetur i slutten av januar etter svartfugl.

Sierra Nevada Ibex i Spania

Endelig var det tid for jakt i Spania. Turen gikk fra Oslo, med direktefly til Malaga. De fleste ombord på flyet rynket nok på nesen over våpen og jakt. De var klare for charter og longdrinks. Dem om det! Her skulle det jaktes..
På flyplassen sto arrangøren Alfonso klar og to timer seinere passerte vi storbyen Granada. 20 min ekstra i bilen brakte oss inn i en koselig liten landsby med navn Iznalloz. Her var det middag og sosial omgang med de lokale utover kvelden, før vi satte kursen tilbake til et hotell i Granada der jeg skulle bo. Egentlig skulle vi bodd i denne landsbyen, men rommene var ikke forberedt og Alfonso reiste i raseri.. :)



Dagen etter var vi på vei opp mot jaktområdet. En lokalguide med det passende navnte Jesus ble plukket opp. Nå er jeg ikke akkurat veldig religiøs, men dette var vel et godt tegn? Små, humpete veier krysset gjennom skogsområdene mot snaufjellet. Det var virkelig et utrolig flott landskap. Vi stoppet jevnlig og speidet etter dyr på vei oppover. Etter en times tid nådde vi toppen og ikke lenge etter kunne jeg legge øynene og telelinsa på denne bukken 450 m unna.



En liten runde i denne delen av terrenget brakte oss i nærheten av flere dyr. Småflokker med hovedsaklig hunndyr og unge bukker, men ingen interessante jaktobjekter. Vi brukte kikkertene jevnlig i et forsøk på å lokalisere dyr.



Det var tydelig at brunsten var i gang. Denne unge bukken gjorde alt den kunne for å imponere hunndyrene.

Brunst er forøvrig en forutsetning for å lykkes i jakten på Sierra Nevada (også kalt southeastern) Ibex. Utbredelsen av dyrene har sitt midtpunkt i Sierra Nevada nasjonalpark. I selve nasjonalparken er jakt ikke tillatt, men rundt på alle kanter ligger jaktområder. I disse jaktområdene finnes det gjennom hele året en god bestand av hunndyr og unge hanner. De eldre hannene tilbringer derimot mesteparten av året i selve nasjonalparken og kommer kun utover i brunsten, som er i november-desember.

På dette bildet kan dere se den snøkledde nasjonalparken i det fjerne. Der hadde det allerede falt ca 80 cm snø.

På slutten av første jaktdag fant vi en ganske stor flokk med en fin bukk på toppen av dette høyet fjellet. Vi klatret ca 400m opp i et forsøk på å finne den igjen. Men dessverre var den søkk borte. Alfonso og Jesus var imidlertid veldig optimistiske med tanke på å finne den igjen i samme område dagen etter.

Her et bilde fra turen tilbake til bilen etter første jaktdag. Solen var på vei ned og speilet seg fint i fjellsidene. Utrolig vakkert var det!

I lysningen på dag to var vi igjen på plass oppe i fjellet. Håpet var selvsagt å finne igjen storbukken fra dagen før. Dette skulle imidlertid vise seg vanskelig. Etter fire timer hadde vi ikke sett snurten av storflokken eller bukken. Bare to, tre mindre bukker.

Vi hadde det allikevel fint og nøt en deilig lunsj med vin, ost og pølser. Noe annet enn tørre brødskiver med brunost..

Men så plutselig snudde hellet seg. Fjellet virket tomt - for i neste øyeblikk å være fylt med dyr. Sakte men sikkert trakk dyrene opp fra solsiden av fjellet, der de antakelig hadde vært nede på natta for å spise, samt varme seg i de første morgentimene.

Ca 30 dyr totalt. Hunndyr, kalver, en ung bukk... Og så så vi storbukken igjen. For et syn! De trakk i god fart over fjellpassasjen og var antakelig på vei ned mot andre siden. Vi hadde ingen tid å miste. Dyrene forsvant bak en liten fjelltopp og vi snek oss rundt der vi antok de ville kom frem.. Vi kikket forsiktig over toppen, men kunne ikke se noe. Vi lå i ro og brukte kikkertene. Hvor var de? Plutselig hopper en ung bukk frem og passerer oss på knappe 50 m. Jesus og meg ligger lengst fremme på klippefremspringet og jeg er klar til å skyte. Plutselig hvisker Alfonso som sitter 20 m bak oss. Han har sett bukken, og jeg smyger meg forsiktig tilbake til han. Ca 100 m unna, men nesten rett på nedsiden av oss står en flott bukk og kikker opp. Ingen tid å miste. Terrenget er meget bratt, men jeg får lagt meg ned med brukbart anlegg. Alfonso holder meg i beina, for å være sikker på at jeg ikke sklir utfor.

Skuddet går og bukken tegner for godt treff. Allikevel løper den nedover ca 50 m før den stopper på nytt. Jeg er klar og sender av gårde et nytt skudd. Bukken tipper overende og blir liggende på stedet. Puh.. Vi smiler og jubler om hverandre. Det tar oss litt tid før vi kommer ned til bukken, men endelig kan jeg ta den i skue.

Det viser seg imidlertid at dette ikke var den store bukken, men en mindre, men som tilfeldigvis må ha stått i samme området. Allikevel er jeg godt fornøyd. Bukken er 9 år gammel, med kraftige og slitte horn. Pelsen er mørk og fin, akkurat slik gamle bukker har. Den lukter sterkt av geit og brunst.

Sierra Nevada Ibexen er den nest minste av de fire spanske underartene. For 9 år siden hadde de store problemer med to ulike sykdommer. Av den grunn ble bestanden skutt ned kraftig, og det er i dag vanskelig å finne bukker eldre enn 9 år. Dette er nok en av grunnene til at jakten på denne ibexen fortsatt er relativt rimelig. De andre underartene er atskillig mer kostbare, og trofèavgift alene kan gjerne være over 12000 Euro.

Jeg er imidlertid godt fornøyd med denne. Den andre bukken hadde nok endel lengre horn, men var yngre enn den jeg tilslutt endte opp med.

Vi hadde fortsatt en jaktdag igjen, men noen ny ibex var ikke aktuelt for min del. Trofèavgiften er 3000 USD, og da får det jammen holde med en. Alfonso kunne allikevel arrangere en liten fuglejakt og dagen etter dro vi avsted. Vaktler sto på programmet, men først ville han vise meg hjortefarmen sin. Artig å fore flotte hjortebukker med brød..

Jakten på vaktler var et kapittel for seg. Vi fikk tilgang til et område med en bra bestand. Dessverre var de to vorstherene til Alfonso unge og i hardeste laget. Fuglene trykket hardt, og mange ble spist opp av hundene før de rakk å lette. Allikevel fikk jeg 12 stykk i løpet av et par intense timer.

Alt i alt var dette en utrolig fin tur, som jeg varmt kan anbefale de som ønsker noe annerledes! Skulle gjerne hatt litt mer tid og fått oppleve severdighetene og historiene rundt Granada, men man kan ikke rekke alt. Denne gang, som ofte ellers, var det jakta som ble prioritert... :)

Nostalgi II: Namibia 2004

Noen bilder fra turen til Namibia. Arrangert av Sparta Hunting Club og outfitter Boet Nel.

10 dager 1:1 i fire ulike deler av Namibia.

Første jaktdag falt denne gamle bavianhannen for en velplassert kule.

Vi startet jakta i "høyfjellet" rett øst for hovedstaden Windhoek. Fjellzebra, også kalt Hartmanns Mountain Zebra, var ett av hovedmålene i dette området. Og jammen lyktes vi allerede på kvelden første dag. Dyrene er sky og årvåkne, så lange hold kan ofte bli resepten, også i dette tilfellet.

Fjellene hadde også en fin bestand av Klipspringer, som jeg var besatt av å komme i kontakt med. Tidlig andre dag, mens vi fulgte et ferskt spor etter gepard, kom vi over denne flott hannen.

Og på vei hjemover til lunsj traff vi på dette fine vortesvinet..

Nye områder, nye muligheter. I nærheten av Boets camp var det en fin bestand av en rekke antilopearter. Deriblant Southern Greater Kudu, Red Hartebeest og Oryx, som vi brukte noen dager på å sikre noen gode trofèer av.

23' Hartebeest

38' Oryx

48 1/2' Kudu

I nærheten av Kalahariørkenenen hadde Boet tilgang på et område med flotte springbukker. Denne ble med meg hjem.

En god avslutning hadde vi nord i Namibia, da vi jaktet Damara Dik-Dik. Dette er et utrolig flott dyr, som sammen med Klipspringeren nå troner som fullmontasjer i trofèrommet.

Etter jakta avsluttet vi med fotosafari i Etosha. Deretter en kjøretur gjennom Caprivi Strip, samt besøk i Zambia og Botswana. En utrolig måned i Afrika!

Nostalgi I: Sør-Afrika 2001

Av mangel på fall og dermed bilder fra denne sesongen legger jeg ut en serie bilder fra "gamle dager".. Først ut er turen til Sør-Afrika i 2001. Beklager bilder av dårlig kvalitet.

Mitt første Afrikavilt var denne lille steenbok'en.. Skadeskjøt denne seint andre kvelden, men heldigvis fant vi den igjen tidlig neste morgen, etter fantastisk sporing av tracker Alfred..

Dette ferske leopardsporet fant vi i nærheten av der steenbok'en hadde skjult seg. Tror det var flaks at mitt første trofè ikke gikk dukken i kattens gap.

Jakten foregikk i Limpopo, og arrangert av Viking Safari. I ettertid foresto vi nok at dette var jakt av laber kvalitet. Dyrene vi så og skjøt var stort sett utelukkende små trofèer. Viltbestanden var rett og slett for dårlig. Men vi hadde noen fantastiske dager uansett og det var jo min første Afrikajakt, for alt det er verdt.

Her en liten impala..

Impala nr 2, her vist frem av PH Tinius.

Torbjørn skjøt blant annet denne fantastiske Limpopo Bushbucken!

Et av to vortesvin jeg fikk på denne 7 dagers jaktturen til Sør-Afrika.

Høsten er en fin tid..

Jakta går sin gang.. Nye farger i fjell og skog.. Snø i anmarsj..
Helga blei nok en gang tilbrakt på post etter elg og hjort. Laget fikk en ungokse i helga, som etter mye om og men, blei dratt ut av skogen.
Ellers var det mye spenning for min del. Siste drevet på søndag ga spesielt fine opplevelser. Akkurat i det jeg kom på post, så jeg et dyr langt nede i ei hogstflate. Det var en hjortebukk og den var på full fart oppover mot meg.. På 350m forsvant den inn i noe tett skog, og viste seg aldri igjen.. Å, som jeg drømmer om en slik en! Det var nok ingen kjempe. Seks, muligens åtte takker, men allikevel..
Litt seinere fikk jeg ku og kalv på post, men kun et raskt glimt mellom treleggene på 150m. Sikring av, korset på kalven, men akkurat for seint. De forsvant inn i samme skogsholt og kom ikke ut innefor rekkevidda av mine øyne.

Ellers går jeg å gleder meg fælt til en Spaniatur, som er planlagt i November. En snau uke etter Sierra-Nevada steinbukk i fjellene nær Granada. Blir spennende! Du kan lese mer om arrangøren på denne siden: http://www.spainoutfitters.es.tl/Hunting-in-Spain.htm

Og selvsagt forvente fyldig dekning på denne siden seinere!

En fin helg i elgskogen..

Elgjakta starter i vårt område 25. september, dvs. torsdag som var. Men laget startet først på fredag, og felte to dyr.. Jeg fikk ikke avspassert, men har vært med i helga..

Etter en septembermåned med rolige vindforhold fant værgudene ut at de skulle snu litt på flisa.. Jeg hadde fjellpost på lørdagen, noe som var litt kjølig.. Men ku og kalv på post varmet litt.. Dog på 500 m og i god fart, men allikevel et fint syn der de krysset fjellet i siluett.. Noe stort annet skjedde ikke denne dagen, og vi avsluttet tidlig med håp om at det var søndagen ting skulle gjøres..

En jaktdag som sluttet kl 16 var litt i korteste laget syns jeg, og tilbrakte dermed resten av kvelden på jakt etter rådyrbukk, men uten hell..

Søndag kom, fortsatt med vind. Hakket mer faktisk. Vi bestemte oss derfor å holde oss litt nede i liene hvor vindforholdene gjør det levelig på post. Jeg fikk allikevel en av de høyeste postene, men fant meg brukbart til rette.. Hogde ned noe kvist for å få litt bedre skuddmuligheter til flere kanter, før jeg satte meg ned med kaffe og en deilig sigarett..

Noen minutter ut i drevet, smalt det nede fra dalen.. Rune kunne melde at han hadde hatt to hjort på posten. Den første var en spissbukk, som passerte i altfor høy fart, mens nummer to var en hind som nølte akkurat lenge nok til at han fikk skutt et godt skudd.. Dyret lå på plassen.. Nå var det best å passe på litt ekstra.. Spissbukken kunne komme hvor som helst.. Men det gjorde den ikke. Den kom til meg! Fire minutter etter at Rune meldte fra, kom den over kanten og krysset ut på ei myr foran meg.. Den var fortsatt i god fart, men et plystretone gjorde den nølende et lite sekund.. Skuddet smalt, bukken tegnet godt, men fortsatte sin ville flukt.. Jeg hadde en god følelse på første skuddet, men skjøt allikevel et skudd til.. Den gikk vel 10 m til og falt overende.. Puh.. For en spennende morgen!

Første skuddet satt rett på bogbladet og var godt nok i massevis. Skudd nummer to satt altfor langt bak og var egentlig helt unødvendig.

Her er storbukken..

Etter en kjapp utvomming, fortsatte drevet, men dessverre uten å gi noe mer utbytte.. Så var det tid for fyring og mat..

Ettermiddagsdrevet ble kort, da hundefører Gjermund skjøt en liten okse helt i starten. Vi avsluttet med dette. Tre dyr er mer enn nok å frakte ned og flå på en dag..

Nye sjanser i helgene som kommer.. Stay tuned!

Reinsjakt i Sølnkletten villreinområde

En unik sjanse bød seg mot slutten av årets reinsjakt. Fikk en sms fra en kamerat som tilbød jakt på et par dyr i Sølnkletten villreinområde.. Han og en gjeng svenske kompiser hadde jaktet der tidligere i år, men manglet et par dyr på å få fylt kvota. Nærmere bestemt er fridyrskort (!) og en kalv.. De hadde neppe sjanse til noe mer for denne sesongen, og mente det var like greit om jeg gjorde et forsøk. Jeg benytter sjansen til å rette en takk med en gang!

Sølnkletten ligger i nærheten av Rondane. Nærmere bestemt øst for "skillet" mellom Rondane sør og nord. Området er kjent for å ha en av de reineste bestandene av villrein, dvs. uten innblandet tamreingener. Dette gjør de sky, kanskje skyere enn reinen vi finner på f. eks Hardangervidda. Jeg opplevde i tillegg terrenget vanskelig å jakte i, da det var lite muligheter for skjul i ansmygningen. Området er ellers relativt karrig, med mye steinur og lavmatter. Området var nok opprinnelig vinterbeite for rein som trakk rundt Rondane-Sølnkletten. Men med menneskelig aktivitet har vi nå langt på vei satt disse dyra på bås, som vi har gjort for resten av landet.

Jeg skulle tilfeldigvis nordover til Dovre og Hjerkinn i forbindelse med jobben onsdag og torsdag i forrige uke. Og da var det perfekt med en langhelg etter reinen.. Så torsdag ettermiddag etter litt kjøring og kartlesing fikk jeg slått opp teltet i skoggrensa.. Jeg skulle jakte på et terreng som heter Storgrytdalen, og som eies av Mathiesen-Atna. Asgeir som jobber for Mathisen var til stor hjelp i tilretteleggelse og med praktiske tips og dyreopplysninger.

Fredag hadde jeg terrenget tydeligvis alene. Tidlig på dagen lå tåka tjukk, men så fort den lettet kom det rein i kikkerten. Riktignok utenfor terrenget, men vinden var riktig og ikke lenge etter trakk de innover mot meg.. De var totalt fire flokker, på henholdsvis 30, 60, 200 og 200 dyr.. Så fort de krysset inn på mitt terreng slo de seg imidlertid sammen. Ingen fordel med så stor flokk. Dessuten tilbragte de mesteparten av dagen i et veldig åpent område.

Jeg ålet tilsammen bortimot 2 km denne dagen, men skjønte etterhvert at det var bare å vente. Når dyrene atter satte seg i bevegelse, begynte det å li mot kveld.. Jeg forsøkte å avskjære de i et halvkupert område, men mesteparten av flokken passerte like over en liten haug. Noen dyr tuslet forbi meg på 30 m, men det var bare simler og med fridyrskort og to dager igjen var det uaktuelt å skyte. Dagen var over.. Mørket kom og jeg tuslet tilbake til teltet og soveposen. Jeg nevnte innledningsvis at jeg hadde terrenget for meg selv denne dagen.. Det er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg traff nemlig en annen reinsjeger..

De to neste dagene var det mindre dyr i terrenget.. Jeg hadde en fin situasjon med en enslig bukk på lørdagen. Den gikk å tuslet i skogkanten på 400 m, men kom aldri opp på fjellet og bød meg aldri noen sjanse.. Ellers var jeg litt uheldig også. Ukjent i terrenget kan det være vanskelig å finne "overgangene".

En av dagene satt jeg et par timer en plass som så lur ut, bare for å se dyrene passere 500 m unna. Klok av skade plasserte jeg meg dermed på dette passeringspunktet dagen etter, kun for å beskue dyr som krysset forbi der jeg hadde sitti dagen før... Men slik er jakt.. Man kan ikke alltid lykkes.

Helga gikk og jeg vendte nesa sørover med tom sekk, men med en rekke flotte opplevelser innabords!

Det skal ellers nevnes at søndag ettermiddag sto det to flokker på tilsammen bortimot 800 dyr nordøst for terrenget mitt. Vinden sto fortsatt fra sørvest, og dagen etter var det nok gode muligheter for nye mengder dyr i terrenget. Men jeg måtte reise på et møte i Oslo.. Dessverre..

Et labert skogsfuglår i Tinn?

Det virker veldig labert i år.. Ettermiddagsturen 10 september ga riktignok en røy i sekken, men observerte kun et par, tre fugler til. Nå var det riktignok en kort tur, så lørdagen etter pakket jeg sekken på nytt og dro etter føgger`n.

Skal ikke lage en lang historie ut av dette. I løpet av 9 timers jakt, så jeg ei orrhøne, to orrhaner og tre røy. Ut av disse antar jeg at det kun var en voksen fugl. Og ikke blei det med noe hønsefugl hjem heller.. Like greit med tanke på hvordan bestanden virker, selv om jaktpress antas å ha mindre virkning på de fleste fuglebestander. Det er nok andre faktorer som langt på vei styrer bestandsstørrelse.. Men så klart hjelper det ikke å skyte hardt på voksen brunfugl når bestanden allerede er lav..

Selv om det ikke blei hønsefugl har Norges natur mye annet fint å by.. F. eks vadefugl.. F. eks enkeltbekkasin.. :)

En kjappis etter skogsføggel..

Arbeidet gjorde det i utgangspunktet vanskelig med noe jakt 10- september.. Men etter jobb rakk jeg en lynkjapp tur før mørket falt på.. 2-3 timer småløpende gjennom skogen for å nå frem til godområdene var oppskriften og dette var fasiten..



Ungfugl!

Får prøve mer til helga..

Reinsjakt 5-7 september

Så bar det fjells etter rein, nærmere bestemt Norefjell-Reinsjøfjell. Jeg var spent på denne helga. For det første var det år og dag siden jeg sist jaktet rein. Dessuten hadde kortet gode overgangsordninger, noe som nesten garantert ville bringe oss i kontakt med rein.

Bredes familie har hytte i Nore og Uvdal, en av kommunene som deler Norefjell-Reinsjøfjell seg i mellom. Vi reiste opp etter jobb på fredags ettermiddag. En telefon til oppsynsmannen gjorde oss sikre på hvilket område vi burde fokusere på. Vi skulle inn tidlig lørdags morgen i Fagerfjellet. Der hadde det stått godt med dyr i lange tider og været tilsa at de burde fortsette der noen dager til.

Det er jaktforbud i området fra 18.00-07.00, og allerede kl. 07 var vi på vei innover. Det gikk noen timer før vi så de første dyrene. Det var kun bukker. Totalt så vi vel en 4-5 stykker før klokka var 12. Normalt burde vi sett flere, i følge Brede, men antakelig hadde de største allerede søkt seg mot fostringsflokkene i forberedelse med kommende brunst. Til orientering hadde jeg kalvekort i lomma, så det var blanda flokker vi måtte finne.

Sein formiddag oppdaget vi en fin flokk som beitet rolig mot nordvest. Flokken talte rundt 70 med alle kategorier dyr representert.

I Norefjell-Reinsjøfjell er dyrene relativt tamme. Stammen har basis i tamrein og det har kun vært jakt en femten års tid. I følge folk som har jaktet en stund i området virker det som de blir villere og villere for hvert år. Men allikevel er det nok viktig at dyrene her ikke blir for skeptiske til folk. Området er omkranset av hytter og menneskelig aktivitet. Skulle de reagere som reinen på Hardangervidda hadde de løpt i et kjør.

Etter litt om og men, fikk jeg skutt meg en fin bukkekalv, som ved seinere veiing viste 24 kg. Dette er vekter man vanligvis finner på simler og ungdyr på Hardangervidda. Men det ble litt om og men.. Dyrene var tydeligvis jaktet hardt på og var stressede og årvåkne. Dessuten var det flere andre jegere der, og jeg måtte nesten trekke kølapp for å smyge på flokken..

Men det lyktes altså, og etter et par timers bæring var vi atter tilbake ved bilden. Dagen hadde gått og resten av kvelden ble fylt med fotballkamp, noen øl og et enkelt måltid mat.

Geir, den luringen..

Årets beste bukkejeger i Tinn heter Geir A. Sætre.. Ihvertfall hvis vi regner i antall bukker.. Kanskje også hvis vi tar bukkens alder i betraktning. Våknet på lørdags morran til en mms fra Geir.. Og da veit man at noe er i gjære.. Noen minutter seinere var jeg nede hos han og beskuet resultatet.. Dette er en gammel bukk! Den blei forøvrig skutt fra sammen plass som han skjøt første bukken..

Grattis, Geir!

Og et bilde av begge bukkene hans fra i år..

Olavs steinbukk

Som folk kanskje fikk med seg ble jeg nødt til å avlyse turen til Russland tidligere i år. Olav reiste og kom hjem med en flott steinbukk.. I tillegg var han i nærheten av en flott brunbjørn. Dette bildet som Olavs sendte over gjør meg ikke mindre forventningsfull til neste års tur..