Sølnkletten ligger i nærheten av Rondane. Nærmere bestemt øst for "skillet" mellom Rondane sør og nord. Området er kjent for å ha en av de reineste bestandene av villrein, dvs. uten innblandet tamreingener. Dette gjør de sky, kanskje skyere enn reinen vi finner på f. eks Hardangervidda. Jeg opplevde i tillegg terrenget vanskelig å jakte i, da det var lite muligheter for skjul i ansmygningen. Området er ellers relativt karrig, med mye steinur og lavmatter. Området var nok opprinnelig vinterbeite for rein som trakk rundt Rondane-Sølnkletten. Men med menneskelig aktivitet har vi nå langt på vei satt disse dyra på bås, som vi har gjort for resten av landet.
Jeg skulle tilfeldigvis nordover til Dovre og Hjerkinn i forbindelse med jobben onsdag og torsdag i forrige uke. Og da var det perfekt med en langhelg etter reinen.. Så torsdag ettermiddag etter litt kjøring og kartlesing fikk jeg slått opp teltet i skoggrensa.. Jeg skulle jakte på et terreng som heter Storgrytdalen, og som eies av Mathiesen-Atna. Asgeir som jobber for Mathisen var til stor hjelp i tilretteleggelse og med praktiske tips og dyreopplysninger.
Fredag hadde jeg terrenget tydeligvis alene. Tidlig på dagen lå tåka tjukk, men så fort den lettet kom det rein i kikkerten. Riktignok utenfor terrenget, men vinden var riktig og ikke lenge etter trakk de innover mot meg.. De var totalt fire flokker, på henholdsvis 30, 60, 200 og 200 dyr.. Så fort de krysset inn på mitt terreng slo de seg imidlertid sammen. Ingen fordel med så stor flokk. Dessuten tilbragte de mesteparten av dagen i et veldig åpent område.
Jeg ålet tilsammen bortimot 2 km denne dagen, men skjønte etterhvert at det var bare å vente. Når dyrene atter satte seg i bevegelse, begynte det å li mot kveld.. Jeg forsøkte å avskjære de i et halvkupert område, men mesteparten av flokken passerte like over en liten haug. Noen dyr tuslet forbi meg på 30 m, men det var bare simler og med fridyrskort og to dager igjen var det uaktuelt å skyte. Dagen var over.. Mørket kom og jeg tuslet tilbake til teltet og soveposen. Jeg nevnte innledningsvis at jeg hadde terrenget for meg selv denne dagen.. Det er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg traff nemlig en annen reinsjeger..
De to neste dagene var det mindre dyr i terrenget.. Jeg hadde en fin situasjon med en enslig bukk på lørdagen. Den gikk å tuslet i skogkanten på 400 m, men kom aldri opp på fjellet og bød meg aldri noen sjanse.. Ellers var jeg litt uheldig også. Ukjent i terrenget kan det være vanskelig å finne "overgangene".
En av dagene satt jeg et par timer en plass som så lur ut, bare for å se dyrene passere 500 m unna. Klok av skade plasserte jeg meg dermed på dette passeringspunktet dagen etter, kun for å beskue dyr som krysset forbi der jeg hadde sitti dagen før... Men slik er jakt.. Man kan ikke alltid lykkes.
Helga gikk og jeg vendte nesa sørover med tom sekk, men med en rekke flotte opplevelser innabords!
Det skal ellers nevnes at søndag ettermiddag sto det to flokker på tilsammen bortimot 800 dyr nordøst for terrenget mitt. Vinden sto fortsatt fra sørvest, og dagen etter var det nok gode muligheter for nye mengder dyr i terrenget. Men jeg måtte reise på et møte i Oslo.. Dessverre..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar