Kalvefall på Hardangervidda

Har stått mye dyr i Tinn den siste tiden. Blei derfor med Stian Sætre opp på tirsdag 30. august. Dette er også min bursdag, så håpet var en fin gave i form av fall på film :)
Tok Krossobanen opp. Den går først kl. 10 på formiddagen, så var litt seint ute i terrenget.



Pratet med hytteeiere som hadde sett en flokk på omkring 300 dyr denne morgenen, så håpet var stor når vi satte kursen mot Storenut. Men uansett hvor mye og lenge vi leitet kunne vi ikke finne igjen denne flokken. Stian oppdaget plutselig en mindre flokk. To simler og to kalver i godt driv innover fjellet. Vi skjønte raskt at vår eneste sjansen var en lang løperunde rundt, for om mulig å komme i posisjon i fremkant. Ingen av oss hadde vel overdreven tro på at vi ville rekke det, men avgårde satte vi nå allikevel. Og jammen klarte vi det!
Etter en spurt på 800 meter over stokk og stein kom vi oss i posisjon kun 70 meter fra de fire dyrene.



Det tok sin tid før en av kalvene ga oss et godt skudd. Men når sjansen bød seg var Stian sikker i sin sak. Kalven blei liggende i smellen og gutta var godt fornøyd.



Etter en kjapp slakting og bæring ut rakk vi Krossobanen ned igjen til byen. Og jeg rakk akkurat en kjapp dusj før gjestene kom på bursdagskake :)

Reinsjakta fortsetter

Nils-Ole og jeg reiste tilbake til Norefjell-Reinsjøfjell i helga på jakt etter simle og to kalver. Vi leide oss en campinghytte da værmeldingen ikke var den beste. Har nok blitt noe mer bedagelige med årene :) Ingen dum idè, da været også blei slik meldingene tilsa.
Lørdag var preget av tåke, regn, vind, lyn og torden. Dagen før hadde vi sett et par flokker i siluett fra campingen. Vi tuslet inn i dette området og satte oss i Fjelldukene. Sikten var dårlig og stemningen likeså. Men så plutselig lettet tåka kraftig. 100 meter unna gikk en fin liten blandingsflokk og beitet. Etter en kort ansmygning felte Nils-Ole kalven med et godt skudd. Flokk trakk unna. Vi skar kort og startet med slaktingen. Etter en halvtimes tid kom jammen simla tilbake for å leite etter kalven sin. Også denne blei med hjem. Fine situasjoner og fine sekvenser på film. Kort tid etter la tåka seg som et lokk over fjellet igjen.







Søndag var vi ikke like heldige. Været var noe bedre og sikten god mesteparten av dagen. Dessverre tyder alt på at de fleste dyrene hadde trukket vestover. Vi så noen bukker i det fjerne, men ellers var det stille. Brukte litt av dagen på å få ned resten av kjøttet fra lørdagen. Jaja, vi må da bare en tur tilbake seinere etter siste kalven, og det er vel ikke det verste man kan gjøre :)

Video fra reinsjakta

Her kommer en liten trailer/teaser til en kommende film om reinsjakt. Blir mest sannsynlig tilgjengelig for salg i løpet av 2011.

Reinsjakt 2011

Reinsjakta er godt i gang og jeg har vært til fjells hele helga. Ikke jaktet selv, men fulgt to brødre på deres aller første reinsjakta. Jeg har filmet til Mossing & Stubberud Medias kommende reinsjaktfilm. Fikk mye bra materiale, deriblant to bukkefall. Legger ut noen bilder av bukkene nå. Filmklipp kommer etterhvert :)









Snart bærer det avgårde til fjells igjen!

Koking og bleiking av rådyrtrofèer

I disse dager sitter vel mange bukkejegere rundt omkring med et gevir eller tre. Disse vil man ta vare som gode minner fra god jakt. Her er en liten gjennomgang på hvordan jeg gjør det, før "hønnet" henges på veggen. Noen av bildene viser beverskalle, men prinsippet blir jo det samme.

Det første er å grovrense hodet med en vanlig kniv. Flå av pelsen rundt hele hodet og skjær bort det meste du kan av kjøtt. Separer underkjeven fra selve skallen.



Hvis trofèet ikke skal bedømmes med hel skalle eller du ønsker å beholde hele skallen, er neste steg å kappe den. Jeg har en egen jigg for dette, som fungerer glimrende. Man fester skallen i jiggen og skjærer med fintagget sag i et fast spor. Kuttet gjennom skallen blir dermed perfekt i de fleste tilfeller. Har man ikke slik jigg går det veldig fint å skjære med en fintagget sag. Så kan man eventuelt bruke en båndsliper e.l for å justere kuttet til slutt. Kuttet skal gå gjennom nesehulen, midt i øyehulene og mot midten av skallen bak (se gjerne siste bildet for bedre anvisning).



Hvis skallen blir liggende en stund før man kan få kokt den, er det en fordel om den oppbevares i kaldt vann. Dette forhindrer blod fra kjøttet å trekke inn i skallen. Dette kan nemlig medføre at det blir vanskeligere å få den helt hvit til slutt.



Kokingen gjøres enkelt i en liten kjele. Pass på at selve rosenstokkene ikke står under kokende vann. De kan dermed bli litt misfarget. Koketiden variere noe. Sjekk etter en drøy halvtime. Du skal bare koke inntil kjøttet begynner å slippe fra skallebeinet.



Når det gjør det, tar du skallen ut og begynner rensingen. Dette er den kjedeligste og mest tidkrevende jobben. Jeg bruker en sløv kniv, f. eks en smørkniv. Andre hendige verktøy er flattrekker, ståltråd med krok i enden, pinsett osv. Etter mye pirk begynner skallen å bli rein.



Jeg koker gjerne en runde til mot slutten. Denne gangen tilsetter jeg litt vanlige vaskepulver i vannet.
Etter en stund har du en fin skalle foran deg. Så fyller du oppvaskkummen med zalovann og vasker skallen gode med en stiv børste. Dette for å fjerne de siste fettrester.



Så er det bleiking med hydrogenperoksid som må til for å få skallen helt hvit. Dette kan kjøpes på de fleste apotek i ulike styrker. Er ikke så viktig hvilken styrke du bruker. Husk vernebriller og beskyttelse på hender ved dette arbeidet. Peroksiden er sterkt etsende. Pass også på å ikke søle dette på selve geviret.
Jeg bruker en liten pensel og toalettpapir. Pensel på "ark etter ark" inntil skallen er dekket. Dette skal så stå et døgns tid.



Nå står du forhåpentlig med en flott og hvit skalle. Nå mangler det bare å lage et treskjold å feste den på. Disse kan kjøpes i butikk, men også lages enkelt med en "rotterumpe-sag" og en fres.



Lykke til!

Bukkejakta 2011 - sålangt

Vi er nå inne i bukkejaktas tredje dag og det er på tide med en oppdatering. Her i Tinn har vi hatt et brukbart vær og generelt gode forhold. Sålangt har fire av gutta her oppe lyktes.
Første dag startet med lett regnvær. Jeg ventet med ansmygning mot tårnet til det var godt nok skytelys. Pleier normalt det. I tilfelle man skulle treffe på dyr på vei mot post. 50 m før jeg nådde tårnet skimtet jeg et dyr som gikk og beitet. Kikkerten avslørte at dette var ei geit. Vinden var bra i forhold til dette dyret, så jeg smøg forsiktig videre for å komme i posisjon. Like før jeg nådde stigen opp i tårnet så jeg to dyr. Men hva f... De løp i full fart mot skogen og forsvant. Hva? Støkte jeg de? Vinden var jo bra den.. Full av spørsmål kleiv jeg opp de siste trinnene og satte meg til rette. Sekundene gikk. Minuttene gikk. Første timen gikk uten at noen dyr ville vise seg. Enda en time gikk. I mellomtiden tikket det inn melding fra både Bård og Geir om bukkefall.
Så ut fra ingenting kom geita ut på jordet. Jeg fikk videokameraet i posisjon og trykket "rec". Gikk ikke mer en knapt et halvt minutt før bukken kom i hælene på henne. Jeg hadde akkurat rukket å måle avstanden. 170 m. Litt langt, men samtidig sitter man godt i et slikt tårn, så jeg følte at det var greit. Dobbeltsjekka at bukken var i kamerasøkern, la rifla i anlegg og begynte å presse rolig på avtrekkern.
"Bang"! I skuddøyeblikket syns jeg plutselig at dette så feil ut. Bukken rykket til, men blei stående. Jeg ladet om og siktet på nytt. I det skudd nr to skulle til å avfyres begynte bukken å småløpe mot skogen. Jeg trodde den var truffet av første skuddet, så jeg holdt godt foran og skjøt på nytt. "Bang"! Nå datt den heldigvis rett ned. Seinere undersøkelser viste at første skudd faktisk var bom. Huff, dette kunne gått galt. Skudd nr to satt høyt i ryggen og litt langt bak, men den døde ihvertfall i smellen. Her er bukken. En brukbar femtagger, med antydning til en sjette tagg.



Reiste sammen med Bård opp til Geir for å kikke på deres bukker. Her er de tre samlet i bagasjerommet på Bårds "traktor".



Etter dette har jakta gått mindre godt for min egen del. Har prøvd nye terreng der jeg har funnet godt med feiemerker og sparkegroper, men bukken har vært for lur. Fant ei gevirstang fra i fjor. Flott bukk dette også. Håper den lever enda og har vokst seg enda større.



Geir har hatt medvind. Skjøt bukk nr to neste morgen. En flott bukk! Han har lagt ut bilder på sin blogg:

I morges tikket det inne en mms fra Espen. En flott bukk! I skrivende stund venter jeg på at han skal komme innom og vise den frem. Enn så lenge får vi klare oss med dette mms-bildet.



Pakker nå for avreise mot Hurumlandet. En kompis der har bedt Geir og meg med på bukkejakt! Vi gleder oss!

Åh, snart bukkejakt

Ja, det nærmer seg med stormskritt. Var en tur på terrenget i går. Ryddet stier og poster, samt hentet inn mitt nye viltkamera. Kjøpte et Bushnell Bone Collector, som nå har stått ute en drøy uke. Til min store glede var det ikke mindre enn 432 bilder på minnekortet. Nå viste det seg at mange var "tomme" og at det nok bare var blafrende gress og vind som hadde slått ut på mange av de. Må muligens forsøke bedre plassering, alternativt redusere følsomheten. Men allikevel var det mye godt nytt også. Geita med kjeet som jeg tidligere har fått på film var i fin positur på mange av bildene. Men kanskje viktigst akkurat i disse tider. Bukker! Ja, du leste riktig. Ikke bukk. Men bukker! Var egentlig helt sikker på at denne lille delen terrenget kun huset en bukk i år. Gleden var derfor stor når jeg kunne se bilder av to ulike bukker. Ingen av de er kjemper, men årets mål er å få festet bukkefall på film fra tårnet og da kommer ikke størrelsen til å ha noen betydning.

Her noen deilige rådyrbilder! Ps. dato og klokkeslett er feil. Må ha tuklet det til når jeg satte det opp. Må ellers si jeg er fornøyd med bildekvaliteten. Kameraet har nå vært plassert langs et mye brukt "tråkk" og virker til å reagere kjapt.













Gjett om ventetiden blir laaang nå!