Endelig var det tid for jakt i Spania. Turen gikk fra Oslo, med direktefly til Malaga. De fleste ombord på flyet rynket nok på nesen over våpen og jakt. De var klare for charter og longdrinks. Dem om det! Her skulle det jaktes..
På flyplassen sto arrangøren Alfonso klar og to timer seinere passerte vi storbyen Granada. 20 min ekstra i bilen brakte oss inn i en koselig liten landsby med navn Iznalloz. Her var det middag og sosial omgang med de lokale utover kvelden, før vi satte kursen tilbake til et hotell i Granada der jeg skulle bo. Egentlig skulle vi bodd i denne landsbyen, men rommene var ikke forberedt og Alfonso reiste i raseri.. :)
Dagen etter var vi på vei opp mot jaktområdet. En lokalguide med det passende navnte Jesus ble plukket opp. Nå er jeg ikke akkurat veldig religiøs, men dette var vel et godt tegn? Små, humpete veier krysset gjennom skogsområdene mot snaufjellet. Det var virkelig et utrolig flott landskap. Vi stoppet jevnlig og speidet etter dyr på vei oppover. Etter en times tid nådde vi toppen og ikke lenge etter kunne jeg legge øynene og telelinsa på denne bukken 450 m unna.
En liten runde i denne delen av terrenget brakte oss i nærheten av flere dyr. Småflokker med hovedsaklig hunndyr og unge bukker, men ingen interessante jaktobjekter. Vi brukte kikkertene jevnlig i et forsøk på å lokalisere dyr.
Det var tydelig at brunsten var i gang. Denne unge bukken gjorde alt den kunne for å imponere hunndyrene.
Brunst er forøvrig en forutsetning for å lykkes i jakten på Sierra Nevada (også kalt southeastern) Ibex. Utbredelsen av dyrene har sitt midtpunkt i Sierra Nevada nasjonalpark. I selve nasjonalparken er jakt ikke tillatt, men rundt på alle kanter ligger jaktområder. I disse jaktområdene finnes det gjennom hele året en god bestand av hunndyr og unge hanner. De eldre hannene tilbringer derimot mesteparten av året i selve nasjonalparken og kommer kun utover i brunsten, som er i november-desember.
På dette bildet kan dere se den snøkledde nasjonalparken i det fjerne. Der hadde det allerede falt ca 80 cm snø.
På slutten av første jaktdag fant vi en ganske stor flokk med en fin bukk på toppen av dette høyet fjellet. Vi klatret ca 400m opp i et forsøk på å finne den igjen. Men dessverre var den søkk borte. Alfonso og Jesus var imidlertid veldig optimistiske med tanke på å finne den igjen i samme område dagen etter.
Her et bilde fra turen tilbake til bilen etter første jaktdag. Solen var på vei ned og speilet seg fint i fjellsidene. Utrolig vakkert var det!
I lysningen på dag to var vi igjen på plass oppe i fjellet. Håpet var selvsagt å finne igjen storbukken fra dagen før. Dette skulle imidlertid vise seg vanskelig. Etter fire timer hadde vi ikke sett snurten av storflokken eller bukken. Bare to, tre mindre bukker.
Vi hadde det allikevel fint og nøt en deilig lunsj med vin, ost og pølser. Noe annet enn tørre brødskiver med brunost..
Men så plutselig snudde hellet seg. Fjellet virket tomt - for i neste øyeblikk å være fylt med dyr. Sakte men sikkert trakk dyrene opp fra solsiden av fjellet, der de antakelig hadde vært nede på natta for å spise, samt varme seg i de første morgentimene.
Ca 30 dyr totalt. Hunndyr, kalver, en ung bukk... Og så så vi storbukken igjen. For et syn! De trakk i god fart over fjellpassasjen og var antakelig på vei ned mot andre siden. Vi hadde ingen tid å miste. Dyrene forsvant bak en liten fjelltopp og vi snek oss rundt der vi antok de ville kom frem.. Vi kikket forsiktig over toppen, men kunne ikke se noe. Vi lå i ro og brukte kikkertene. Hvor var de? Plutselig hopper en ung bukk frem og passerer oss på knappe 50 m. Jesus og meg ligger lengst fremme på klippefremspringet og jeg er klar til å skyte. Plutselig hvisker Alfonso som sitter 20 m bak oss. Han har sett bukken, og jeg smyger meg forsiktig tilbake til han. Ca 100 m unna, men nesten rett på nedsiden av oss står en flott bukk og kikker opp. Ingen tid å miste. Terrenget er meget bratt, men jeg får lagt meg ned med brukbart anlegg. Alfonso holder meg i beina, for å være sikker på at jeg ikke sklir utfor.
Skuddet går og bukken tegner for godt treff. Allikevel løper den nedover ca 50 m før den stopper på nytt. Jeg er klar og sender av gårde et nytt skudd. Bukken tipper overende og blir liggende på stedet. Puh.. Vi smiler og jubler om hverandre. Det tar oss litt tid før vi kommer ned til bukken, men endelig kan jeg ta den i skue.
Det viser seg imidlertid at dette ikke var den store bukken, men en mindre, men som tilfeldigvis må ha stått i samme området. Allikevel er jeg godt fornøyd. Bukken er 9 år gammel, med kraftige og slitte horn. Pelsen er mørk og fin, akkurat slik gamle bukker har. Den lukter sterkt av geit og brunst.
Sierra Nevada Ibexen er den nest minste av de fire spanske underartene. For 9 år siden hadde de store problemer med to ulike sykdommer. Av den grunn ble bestanden skutt ned kraftig, og det er i dag vanskelig å finne bukker eldre enn 9 år. Dette er nok en av grunnene til at jakten på denne ibexen fortsatt er relativt rimelig. De andre underartene er atskillig mer kostbare, og trofèavgift alene kan gjerne være over 12000 Euro.
Jeg er imidlertid godt fornøyd med denne. Den andre bukken hadde nok endel lengre horn, men var yngre enn den jeg tilslutt endte opp med.
Vi hadde fortsatt en jaktdag igjen, men noen ny ibex var ikke aktuelt for min del. Trofèavgiften er 3000 USD, og da får det jammen holde med en. Alfonso kunne allikevel arrangere en liten fuglejakt og dagen etter dro vi avsted. Vaktler sto på programmet, men først ville han vise meg hjortefarmen sin. Artig å fore flotte hjortebukker med brød..
Jakten på vaktler var et kapittel for seg. Vi fikk tilgang til et område med en bra bestand. Dessverre var de to vorstherene til Alfonso unge og i hardeste laget. Fuglene trykket hardt, og mange ble spist opp av hundene før de rakk å lette. Allikevel fikk jeg 12 stykk i løpet av et par intense timer.
Alt i alt var dette en utrolig fin tur, som jeg varmt kan anbefale de som ønsker noe annerledes! Skulle gjerne hatt litt mer tid og fått oppleve severdighetene og historiene rundt Granada, men man kan ikke rekke alt. Denne gang, som ofte ellers, var det jakta som ble prioritert... :)
