En fin helg i elgskogen..

Elgjakta starter i vårt område 25. september, dvs. torsdag som var. Men laget startet først på fredag, og felte to dyr.. Jeg fikk ikke avspassert, men har vært med i helga..

Etter en septembermåned med rolige vindforhold fant værgudene ut at de skulle snu litt på flisa.. Jeg hadde fjellpost på lørdagen, noe som var litt kjølig.. Men ku og kalv på post varmet litt.. Dog på 500 m og i god fart, men allikevel et fint syn der de krysset fjellet i siluett.. Noe stort annet skjedde ikke denne dagen, og vi avsluttet tidlig med håp om at det var søndagen ting skulle gjøres..

En jaktdag som sluttet kl 16 var litt i korteste laget syns jeg, og tilbrakte dermed resten av kvelden på jakt etter rådyrbukk, men uten hell..

Søndag kom, fortsatt med vind. Hakket mer faktisk. Vi bestemte oss derfor å holde oss litt nede i liene hvor vindforholdene gjør det levelig på post. Jeg fikk allikevel en av de høyeste postene, men fant meg brukbart til rette.. Hogde ned noe kvist for å få litt bedre skuddmuligheter til flere kanter, før jeg satte meg ned med kaffe og en deilig sigarett..

Noen minutter ut i drevet, smalt det nede fra dalen.. Rune kunne melde at han hadde hatt to hjort på posten. Den første var en spissbukk, som passerte i altfor høy fart, mens nummer to var en hind som nølte akkurat lenge nok til at han fikk skutt et godt skudd.. Dyret lå på plassen.. Nå var det best å passe på litt ekstra.. Spissbukken kunne komme hvor som helst.. Men det gjorde den ikke. Den kom til meg! Fire minutter etter at Rune meldte fra, kom den over kanten og krysset ut på ei myr foran meg.. Den var fortsatt i god fart, men et plystretone gjorde den nølende et lite sekund.. Skuddet smalt, bukken tegnet godt, men fortsatte sin ville flukt.. Jeg hadde en god følelse på første skuddet, men skjøt allikevel et skudd til.. Den gikk vel 10 m til og falt overende.. Puh.. For en spennende morgen!

Første skuddet satt rett på bogbladet og var godt nok i massevis. Skudd nummer to satt altfor langt bak og var egentlig helt unødvendig.

Her er storbukken..

Etter en kjapp utvomming, fortsatte drevet, men dessverre uten å gi noe mer utbytte.. Så var det tid for fyring og mat..

Ettermiddagsdrevet ble kort, da hundefører Gjermund skjøt en liten okse helt i starten. Vi avsluttet med dette. Tre dyr er mer enn nok å frakte ned og flå på en dag..

Nye sjanser i helgene som kommer.. Stay tuned!

Reinsjakt i Sølnkletten villreinområde

En unik sjanse bød seg mot slutten av årets reinsjakt. Fikk en sms fra en kamerat som tilbød jakt på et par dyr i Sølnkletten villreinområde.. Han og en gjeng svenske kompiser hadde jaktet der tidligere i år, men manglet et par dyr på å få fylt kvota. Nærmere bestemt er fridyrskort (!) og en kalv.. De hadde neppe sjanse til noe mer for denne sesongen, og mente det var like greit om jeg gjorde et forsøk. Jeg benytter sjansen til å rette en takk med en gang!

Sølnkletten ligger i nærheten av Rondane. Nærmere bestemt øst for "skillet" mellom Rondane sør og nord. Området er kjent for å ha en av de reineste bestandene av villrein, dvs. uten innblandet tamreingener. Dette gjør de sky, kanskje skyere enn reinen vi finner på f. eks Hardangervidda. Jeg opplevde i tillegg terrenget vanskelig å jakte i, da det var lite muligheter for skjul i ansmygningen. Området er ellers relativt karrig, med mye steinur og lavmatter. Området var nok opprinnelig vinterbeite for rein som trakk rundt Rondane-Sølnkletten. Men med menneskelig aktivitet har vi nå langt på vei satt disse dyra på bås, som vi har gjort for resten av landet.

Jeg skulle tilfeldigvis nordover til Dovre og Hjerkinn i forbindelse med jobben onsdag og torsdag i forrige uke. Og da var det perfekt med en langhelg etter reinen.. Så torsdag ettermiddag etter litt kjøring og kartlesing fikk jeg slått opp teltet i skoggrensa.. Jeg skulle jakte på et terreng som heter Storgrytdalen, og som eies av Mathiesen-Atna. Asgeir som jobber for Mathisen var til stor hjelp i tilretteleggelse og med praktiske tips og dyreopplysninger.

Fredag hadde jeg terrenget tydeligvis alene. Tidlig på dagen lå tåka tjukk, men så fort den lettet kom det rein i kikkerten. Riktignok utenfor terrenget, men vinden var riktig og ikke lenge etter trakk de innover mot meg.. De var totalt fire flokker, på henholdsvis 30, 60, 200 og 200 dyr.. Så fort de krysset inn på mitt terreng slo de seg imidlertid sammen. Ingen fordel med så stor flokk. Dessuten tilbragte de mesteparten av dagen i et veldig åpent område.

Jeg ålet tilsammen bortimot 2 km denne dagen, men skjønte etterhvert at det var bare å vente. Når dyrene atter satte seg i bevegelse, begynte det å li mot kveld.. Jeg forsøkte å avskjære de i et halvkupert område, men mesteparten av flokken passerte like over en liten haug. Noen dyr tuslet forbi meg på 30 m, men det var bare simler og med fridyrskort og to dager igjen var det uaktuelt å skyte. Dagen var over.. Mørket kom og jeg tuslet tilbake til teltet og soveposen. Jeg nevnte innledningsvis at jeg hadde terrenget for meg selv denne dagen.. Det er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg traff nemlig en annen reinsjeger..

De to neste dagene var det mindre dyr i terrenget.. Jeg hadde en fin situasjon med en enslig bukk på lørdagen. Den gikk å tuslet i skogkanten på 400 m, men kom aldri opp på fjellet og bød meg aldri noen sjanse.. Ellers var jeg litt uheldig også. Ukjent i terrenget kan det være vanskelig å finne "overgangene".

En av dagene satt jeg et par timer en plass som så lur ut, bare for å se dyrene passere 500 m unna. Klok av skade plasserte jeg meg dermed på dette passeringspunktet dagen etter, kun for å beskue dyr som krysset forbi der jeg hadde sitti dagen før... Men slik er jakt.. Man kan ikke alltid lykkes.

Helga gikk og jeg vendte nesa sørover med tom sekk, men med en rekke flotte opplevelser innabords!

Det skal ellers nevnes at søndag ettermiddag sto det to flokker på tilsammen bortimot 800 dyr nordøst for terrenget mitt. Vinden sto fortsatt fra sørvest, og dagen etter var det nok gode muligheter for nye mengder dyr i terrenget. Men jeg måtte reise på et møte i Oslo.. Dessverre..

Et labert skogsfuglår i Tinn?

Det virker veldig labert i år.. Ettermiddagsturen 10 september ga riktignok en røy i sekken, men observerte kun et par, tre fugler til. Nå var det riktignok en kort tur, så lørdagen etter pakket jeg sekken på nytt og dro etter føgger`n.

Skal ikke lage en lang historie ut av dette. I løpet av 9 timers jakt, så jeg ei orrhøne, to orrhaner og tre røy. Ut av disse antar jeg at det kun var en voksen fugl. Og ikke blei det med noe hønsefugl hjem heller.. Like greit med tanke på hvordan bestanden virker, selv om jaktpress antas å ha mindre virkning på de fleste fuglebestander. Det er nok andre faktorer som langt på vei styrer bestandsstørrelse.. Men så klart hjelper det ikke å skyte hardt på voksen brunfugl når bestanden allerede er lav..

Selv om det ikke blei hønsefugl har Norges natur mye annet fint å by.. F. eks vadefugl.. F. eks enkeltbekkasin.. :)

En kjappis etter skogsføggel..

Arbeidet gjorde det i utgangspunktet vanskelig med noe jakt 10- september.. Men etter jobb rakk jeg en lynkjapp tur før mørket falt på.. 2-3 timer småløpende gjennom skogen for å nå frem til godområdene var oppskriften og dette var fasiten..



Ungfugl!

Får prøve mer til helga..

Reinsjakt 5-7 september

Så bar det fjells etter rein, nærmere bestemt Norefjell-Reinsjøfjell. Jeg var spent på denne helga. For det første var det år og dag siden jeg sist jaktet rein. Dessuten hadde kortet gode overgangsordninger, noe som nesten garantert ville bringe oss i kontakt med rein.

Bredes familie har hytte i Nore og Uvdal, en av kommunene som deler Norefjell-Reinsjøfjell seg i mellom. Vi reiste opp etter jobb på fredags ettermiddag. En telefon til oppsynsmannen gjorde oss sikre på hvilket område vi burde fokusere på. Vi skulle inn tidlig lørdags morgen i Fagerfjellet. Der hadde det stått godt med dyr i lange tider og været tilsa at de burde fortsette der noen dager til.

Det er jaktforbud i området fra 18.00-07.00, og allerede kl. 07 var vi på vei innover. Det gikk noen timer før vi så de første dyrene. Det var kun bukker. Totalt så vi vel en 4-5 stykker før klokka var 12. Normalt burde vi sett flere, i følge Brede, men antakelig hadde de største allerede søkt seg mot fostringsflokkene i forberedelse med kommende brunst. Til orientering hadde jeg kalvekort i lomma, så det var blanda flokker vi måtte finne.

Sein formiddag oppdaget vi en fin flokk som beitet rolig mot nordvest. Flokken talte rundt 70 med alle kategorier dyr representert.

I Norefjell-Reinsjøfjell er dyrene relativt tamme. Stammen har basis i tamrein og det har kun vært jakt en femten års tid. I følge folk som har jaktet en stund i området virker det som de blir villere og villere for hvert år. Men allikevel er det nok viktig at dyrene her ikke blir for skeptiske til folk. Området er omkranset av hytter og menneskelig aktivitet. Skulle de reagere som reinen på Hardangervidda hadde de løpt i et kjør.

Etter litt om og men, fikk jeg skutt meg en fin bukkekalv, som ved seinere veiing viste 24 kg. Dette er vekter man vanligvis finner på simler og ungdyr på Hardangervidda. Men det ble litt om og men.. Dyrene var tydeligvis jaktet hardt på og var stressede og årvåkne. Dessuten var det flere andre jegere der, og jeg måtte nesten trekke kølapp for å smyge på flokken..

Men det lyktes altså, og etter et par timers bæring var vi atter tilbake ved bilden. Dagen hadde gått og resten av kvelden ble fylt med fotballkamp, noen øl og et enkelt måltid mat.

Geir, den luringen..

Årets beste bukkejeger i Tinn heter Geir A. Sætre.. Ihvertfall hvis vi regner i antall bukker.. Kanskje også hvis vi tar bukkens alder i betraktning. Våknet på lørdags morran til en mms fra Geir.. Og da veit man at noe er i gjære.. Noen minutter seinere var jeg nede hos han og beskuet resultatet.. Dette er en gammel bukk! Den blei forøvrig skutt fra sammen plass som han skjøt første bukken..

Grattis, Geir!

Og et bilde av begge bukkene hans fra i år..