Seljakt i Vesterålen

Endelig fikk jeg vært med på seljakt. Dette har jeg hatt lyst til å gjøre i mange år, men som innlandskrabbe er det ikke lett å få organisert det. Derfor booket vi (Eivind, Olav G. og undertegnede) en jakt i Vesterålen med Sigbjørn Johnsen. Han har organisert seljakt for både norske og utenlandske jegere i fire år. Se mer på hans hjemmeside: www.seljakt.net

Ved seljakt er det hodeskudd som gjelder. Rifla må derfor være godt innskutt før avreise. Man må dessuten være forberedet på å skyte kjappe skudd mot et relativt lite selhode som dupper opp og ned i bølgene.
Helga før vi reiste var jeg på skytebanen og testet formen. Skudda satt fint!



Vi reiste med fly fra Gardermoen på torsdag og ankom Evenes på kvelden. Der blei vi henta av Sigbjørn. Under oppholdet bodde vi hjemme hos Sigbjørn.



Fredag var første jaktdag. Tror vi hadde kjørt fem minutter med båten når første de første steinkobbene blei oppdaget. Jakten foregår ved at man kjører rundt med båt og speider etter sel. I dette området er det i hovedsak steinkobbe, samt en og annen streifende havert. Normalt sett oppdager man dyrene flytende i vannet. Deretter hopper man i land på nærmeste holme eller skjær. Båten bakker ut og ligger i påvente av evt. skudd. Når skuddet faller setter båten kursen mot skuddstedet kjappest mulig for å plukke selen opp. De vil normalt sett flyte en stund før de synker mot bunnen. Noen kan imidlertid synke umiddelbart, mens andre igjen flyter hele dagen.

Men tilbake til historien. Jeg hadde vunnet papir, saks, stein om første skudd og hoppet i land på en stor øy i nærheten av de oppdagete selene. I det beina traff land poppet et selhode opp på 30 meters hold. Jeg heiv meg ned på bakken, slo ut tofoten, fant selen i sikte og fyrte av.. Wow! Første sel allerede!? En fin steinkobbe på 125 cm og ca. 50 kg (?).



Olav hadde hoppet i land sammen med meg. Det var flere sel i bukta og ti minutter seinere fikk han sjansen fra samme holme. Et perfekt skudd på 125 m hold ga oss steinkobbe nr to. Tok vel ikke mer enn en drøy halvtime før også Eivind skjøt sel. Så før klokka hadde slått ti var vi gang med flåing. En skikkelig møkkajobb, men må jo til hvis man skal få et fint "trofèskinn"..



Eivind og Sigbjørn speider etter steinkobbe i godværet.



Naturen i Vesterålen er helt unik. Bratte, skarpe fjell som skråner rett ned i havet. Grønt, klar vann med god sikt. Yrende fugleliv og masse sel!





Første jaktdag ga oss totalt 10 steinkobber. For en fantastisk fangst! Sigbjørns rekord er 13, så vi var nært nok. Her poserer gutta stolt med 7 av dyra. Det er ingen overdrivelse og si at vi brukte en del seine kveldstimer på flåing.



Lørdag var jaktdag nr to og godværet fortsatte. Vinden hadde økt på littegrann og var stadig økende utover dagen. Dette vanskeliggjør jakten litt. Men allikevel fikk vi ytterligere fem steinkobber. Sålangt fem stykk hver. Dessverre sank to av selene rett til bunns, men alt tydet på at skuddene var gode og selene var døde. Her er Eivind med en fin steinkobbe.



Utover kvelden kom møkkaværet. Vinden økte kraftig i styrke. Når vi våknet neste morgen var det tydelig at det eneste fornuftige var å holde seg innendørs. Det blei bare pakking denne siste dagen.
Når vi ankom Evenes for å fly sørover kom kjapt beskjeden om at flyene ikke klarte å lande. Dermed ble det buss til Bardufoss og fly derfra. Istedenfor å komme hjem til Rjukan i 01-tiden, blei klokka nærmere 06.. En trøtt dag på kontoret på mandag. :)

Dette er en jakt som absolutt kan anbefales. Opplegget til Sigbjørn er storartet!