Sør-Afrikas skatter del III - South Africas treasures part III

Innimellom all jakta blei det også tid til andre aktiviteter, så som shopping og fotosafari. Besøkte bl. a Addo Elephant Park, som er en stor nasjonalpark på ca. 400 000 mål (+).
Det var et fantastisk skue når flere titalls elefanter kom ned til vannhullene for å drikke. I løpet av dagen så vi minst 100 elefanter, samt en rekke antiloper.

In addition to all the hunting we also managed to do some shopping and photo safari. We spent half a day in Addo Elephant Park. A big nationalpark stretching out over 400 000 hectares (+). It sure was a great sight when all the elephants came to drink at the waterholes. We must have seen at least 100 of them, as well as a variety of plains game.

Vi jaktet også noen flere litt utypiske arter, så som sjakal og hulepinnsvin (porcupine). Sjakalene jaktet vi tidlig morgen med elektronisk lokk og jeg lyktes med å skyte to stykker. Det faktum at jeg også bommet på et par, gjorde mitt liv i leiren surt. Mye mobbing for dette. Russell påsto nemlig at det var gratis å skyte en sjakal, mens det kostet 200 usd å bomme. Da hadde man nemlig en ekstra smart sjakal på terrenget.

We did hunt for some not so usual species as well, like black-backed jackals and porcupine. We hunted the jackals early morning by calling them. I managed to shoot a couple, but I also missed two. Russell said that it's free to shoot jackals, but if you miss one, the bill is 200 usd. They really kept teasing me for the rest of the stay.

Hulepinnsvinet, porcupinen, var vel egentlig ingen stor jaktmessig utfordring. De legger ut åte, og jakter de nattestid med lommelykt og pumpehagle. Men jeg ville nå gjerne skyte en, og dette var langt på vei måten å gjøre det på. Selvsagt kan man være heldig å skyte en på et tilfeldig møte på dagtid, men det er sjeldent.

The porcupine was hunted quite differently. They put out bait, and we hunted them at night with a flash light and a shotgun. Maybe not the biggest challenge, but I wanted to shoot one. This is normally the way to do it. You might get one as a chance encounter during daytime, but I wouldn't bet on it.

Dette var siste del av jaktrapporten fra Sør-Afrika. Følg med på bloggen seinere. Filmet masse under jakten og fikk ni fellinger på film, samt masse annet snacks. Jeg skal legge ut noen filmklipp etterhvert, og om et år eller så blir det DVD av materialet!

This was the last chapter of our hunt in RSA. But keep following my blog. I did get a lot of footage during the hunt. 9 kill shots on film as well as 100+ GB of footage. I'll put out some clips later, and next year I think there will be a DVD for sale.

Sør-Afrikas skatter del II - South Africas treasures part II

Impala, Aepyceros melampus, er kanskje en av de vanligste i det sydlige Afrika. Vidt utbredt som andre underarter også lenger nord på kontinentet. En middelsstor, grasiøs og meget vakker antilope.

Impala, Aepyceros melampus, is probably the most common plains game in southern Africa. Widely distributed across the continent as different subspecies. A middle sized, gracious and beautiful antilope.

Vi smyger oss gjennom tett tornekratt. Sakte. Speider utover en åpen lysning etter noen rødbrunt. Og der! Er det en bukk? Rolig nå. Litt nærmere. Ja, det er en bukk. En fin bukk.
Det siste stykket aker vi oss fremover på rumpa. Bukken ser i vår retning. Vi er oppdaget. Den står på ca. 180 m med brystet rett i mot. Sandra får Russells Ruger M77 opp i skytestokken og sikter. Vil helst ha dyret med bredsiden til. Russell hvisker en beskjed til tracker Mike, som sakte, men sikkert smyger seg vekk og med vilje viser seg for bukken. Bukken endrer fokus. Kikker på Mike. Og så skjer det! Den skvetter til, løper 10 m og stopper på nytt. Denne gangen med bredsiden til.
Jeg ser gjennom kamerasøkeren og har full fokus på impalaen, men hører en svak lyd av en sikring som trykkes frem. "BANG", og impalaen faller i smellen..

We're walking slowly through thorny bush. Very slowly. Glassing an opening for something reddish coloured. Impala! Is it a ram? Slowly now. Closer. Yeah, it's a ram, a nice ram.
We're crawling in our butts the last few meters. The ram is looking straight at us. He's seen us. He's a 180 meters away. Sandra wants a broadside shot and not a frontal one he's giving us at the moment. She's put Russells Ruger in the sticks. Russells whisperes a message to tracker Mike. Mike is moving slowly in another direction, showing himself as to take the rams attention away. The ram snorts and shifts attention. Then things happen quickly. The ram runs 10 meters and stoppes. Broadside now. I'm looking through my video camera, fully focused on the rams movements. But I can still here the discrete sound of a safety catch pushed forward. "BANG". The impala is dead.

Tirsdag 15. mai reiser vi fra campen kl. 06.00. Vi skal kjøre et par timers tid for å jakte bontebok. Bonteboken sto på randen av utryddelse på 1800-tallet. Bestanden var kanskje så lav som 30 eksemplarer. Myndigheten fanget inn deler av disse og plasserte de hos kyndige farmere med beskjed om å ta vare på de. I dag er bestanden igjen levedyktig og er gjenstand for forsiktig jakt. De er jakten og verdien dette gir dyrene, som er hovedårsak til denne suksesshistorien.

Vi jaktet i et vakkert område, med det klingende navnet "Bavians Conservancy". Et stort ugjerdet område etablert gjennom ustrakt samarbeid mellom en rekke grunneiere. Området er ca. 100 000 mål, og har i tillegg til bontebok også vaal rhebok, mt. reedbuck, black wildebeest, dåhjort, kudu, vortesvin m. m.

Tuesday 15 th of May we left camp around 6 o'clock. We travelled two hours to hunt bontebok. The bontebok was on the edge of extintion during the 1800. The population was probably down to as low as 30 individuals. The government captured many of these and gave them to farmers, with a message to protect them. Today the population had increased to a sustainable level and a few are hunted every year. The hunting and the value that this gives the animals is the single-most important factor for their survival.

We hunted a beautiful area, called "the Bavians Conservancy". A big area, 100 000 hectares without fences. Several landowners made this happen. In addition to bontebok the area has vaal rhebok, mt. reedbuck, black wildebeest, fallow deer, kudu, warthogs and other game.

I det vi kjører inn i området oppdager vi fire bonteboker, To hunner og to bukker. Den ene bukken er ganske fin, og ville mest sannsynlig vært en enkel ansmygning. Men vi reiser videre inn i området. Vi vil se mer. Parkerer bilen der veien slutter, høyt opp i fjellene. Ca. 2500 m.o.h. Sitter noen minutter og speider. Et stort vortesvin beiter seg gjennom dalen under oss. Vi er fristet, men velger å fokusere på dagens mål, bontebok. Kort tid etter oppdager vi en enslig bontebok litt under oss. Det er en fin bukk. Større enn de to vi så tidligere på dagen. Vi bestemmer oss raskt for å smyge på denne. Vi må gå en lang runde rundt for å unngå at den oppdager oss. Så slipper vi oss nedover i terrenget. Stadig lavere. Og så finner vi den igjen. Den har kun flyttet seg noen få meter og går og gresser. Vi smyger inn på ca. 180 meter og jeg finner en god posisjon med brukbart anlegg. Bukken har begynt å ane noe og har trukket inn i noe tett kratt. Vi kan skimte konturene av den og venter. Og etter en liten stund kommer den frem igjen. Bonteboken får et litt høyt skudd og faller i smellen. Når vi kommer ned ligger en vakker antilope foran oss.

As we drives into the area we quickly run into four bonteboks. Two females and two rams. One of the is quite nice, and would probably offered us a easy stalk. But we don't want it to end som quickly, and we want to look over a few more. We're driving further in, and park the car where the road ends. An altitude of 2500 meters above sea level gives us a great view. After glassing a few minutes we can see a big warthog moving through the valley underneath us. We're tempted, but decides to keep focusing on bontebok. And a great decision it is. Shortly after we can see one nice ram on the other side of the valley. The stalk is on. We have to go back a bit and around a big ridge, so that he can't see us. After 20 minutes we can see him again. He hasn't moved much and is grassing underneath us. I get into a fairly steady position. The ram is 180 meters from me. He snorts, looks around, and moves back into some denser bush. After a little while he get's back out in the open. The shot is a bit high, and the ram falls right over. What a beautiful creature!

Det skulle vise seg å bli en lang bæring før vi fikk bukken ned til bilen. Russell gikk over ende og vrikket ankelen og hadde store smerter på vei ned..

We had to carry the animal a long way down to the vehicle. Russell fell during the recovery and wristed hs ancle. It was a painful decent for him..

Takk for at dere leste del II av jaktrapporten fra Sør-Afrika. Følg med om et par dager for fortsettelsen!

Thanks for reading part II of our hunt report from RSA. Stay tuned for more in a couple of days!

Sør-Afrikas skatter, del I - South Africas treasures, part I

Akkurat tilbake fra en fantastisk flott tur til Eastern Cape i Sør-Afrika. Dette var min kjæreste Sandras første jakt i Sør-Afrika og min tredje. Og andre turen til Eastern Cape. I tillegg var kompis Anders Fedje med. Det var også hans første tur, men neppe den siste..

Vi hadde en relativt klar plan for hva vi ønsket å jakte, men som ofte på slike turer, blir det til at man ender opp med noe mer. Også i dette tilfellet.

Vi jaktet med Safari Trails International og PH Russell Lovemore. Samme som jeg brukte i 2006. Siden den gang har han bygd opp en helt ny camp. Og ett ord er dekkende for den - WOW!

English
We've just returned from a great trip to Eastern Cape, RSA. This was my girlfriend Sandras first hunt in RSA and my third. And my second to Eastern Cape. My friend Anders Fedje joined us as well. It was his first trip also, but I guess not his last.

We had more or less decided before we went what we wanted to shoot, but as normal on a hunt like this you come back with more.

We hunted with Safari Trails International and PH Russell Lovemore. I hunted with him i 2006 as well. Since then he had made a new camp. One word sums up what this camp looked like -  WOW!

 Vi startet jakten med å forsøke og nedlegge to blesboker. En vanlig blesbok til Sandra og en hvit fargevariant til meg. Og etter litt om og men første jaktdag lyktes det. Vi skjøt praktisk talt en double. Først Sandra, som deretter heiv børsa over til meg. Den hvite ble stående lenge nok til at jeg fikk felt den.

We started off by hunting blesboks. A common one for Sandra and a white one for me. After a couple of blown stalks we finally succeded. We litterally shot a doublè. Sandra shot her's perfectly and tossed the gun to me. The white one hang around long enough for me to take him.

I dagene som fulgte hadde vi mange flotte opplevelser. Vi skjøt hvert vårt vortesvin. Jeg skjøt først en fin galte etter en spennende ansmygning. Sandra hadde nemlig bestemt seg på forhånd at vortesvin ville hun ikke skyte. Men når hun fikk ta den nærmere i øyesyn, bestemte hun seg for at det ville hun allikevel. To dager seinere felt hun ei ganske stor sugge.

In the next few days we had lots of great hunting experiences. We both shot warthog. First I shot a fine male after an exciting stalk. Sandra had decided she didn't want one, but after inspecting the fallen hog closer, she decided to try for one as well. Two days later she got this nice female hog.

Kuduen skjøt Sandra med et perfekt skudd på ca. 150 m. Etter en kort spurt på ca. 20 m lå kuduen endelig i bakken. Vi hadde hatt mange nære-på-opplevelser med kudu før dette. Vi hadde bl. a tre andre sjanser der dyrene løp praktisk talt i det fingeren krøket seg om avtrekkern. Kuduen målte 44-45", et fint EC eksemplar.

Sandra shot her kudu perfectly at appr. 150 m. After a short run it fell over. We had many close encounters with kudu before she got it. On three other occasions she litterally had her finger gently pushing the trigger when the kudus dissappeared. This kudu measured 44-45", and is a nice EC kudu.

Springbokjakta var noe spesiell. Mange ser kanskje for seg at Afrika kun er sol og varme. Ihvertfall ikke denne dagen. 13 grader. Regn. Lyn og torden. Alle elementer som gjorde jakta noe spesiell. Her poserer Sandra sammen med tracker Mike, PH Russell og hundene Diesel og Fudge.

The hunt for a cape springbok turned into something special. Many people think Africa is just burning sun and perfect weather. Not this day. 13 degrees celsius. Rain. Thunder and lightning. Elements that added to the experience. Here's Sandra posing with the ram, together with tracker Mike, PH Russell and the dogs, Diesel and Fudge.

Takk for at dere leste del I av jaktrapporten fra Sør-Afrika. Følg med om et par dager for fortsettelsen!

Thanks for reading part I of our hunt report from RSA. Stay tuned for more in a couple of days!