Terrenget hadde godt med dyr allerede første dag. Både storbukker, simler, kalver og ungdyr var å finne. Men lørdag var det ingen storbukker som var store nok. Søndag formiddag snudde imidlertid hellet da jeg oppdaget en riktig fin bukk på toppen av en fjellhylle. Der sto den sammen med to andre bukker og luftet seg i vinden.
Dette var den desidert største jeg hadde sett både i spaningen og de to dagene jakta varte. Antakelig finnes det større der, men jeg bestemte meg for å skyte om sjanse skulle by seg.
Bukkene sto utilgjenglig til for ansmygning, så jeg satt bare på god avstand og fulgte med. Når ettermiddagen kom begynte de imidlertid å trekke nedover i terrenget for å beite. Det var nå det skulle skje! Jeg småløp i en lang sirkel rundt de og klarte å avskjære dyrene. De ble litt var meg og trakk seg unna og rundt neste topp. Ny avskjæring brakte meg plutselig i en god posisjon. Jeg krabbet hurtig opp på en liten høyde. Nå var det bare å finne igjen riktig bukk. Med kun tre å velge blant tok det ikke lange tid. Bukken sto fint til med bredsida til. Anlegget var godt.
Trådkorset fant hurtig riktig plassering og kula ble sluppet. Bukken krøket seg sammen, tok et par steg og datt så overende. Puh... Etter litt venting der jeg lot de andre dyra trekke rolig unna, kunne jeg ta fatt på den deilige veien mot bukken. Og for en bukk!
Den ble selvsagt flådd ut for utstopping. Nå er det bare å vente på tørketiden, slik at jeg kan få trofeet bedømt..
