Vi har drevet endel lokkejakt i det siste, men ikke fått skutt siden forrige videosnutt. Imidlertid har vi fått lokket inn et par. Men selv om man får lokket de inn er det slett ikke sikkert man får skutt..
I dette videosnuttet vises to rever som lokkes inn uten at skudd løsnes. I første del av klippet var jeg ute alene med kamuflasjetelt, kamera på stativ og Sveins .243. Fløyta jeg brukte var Predator Pros. Razzpy Rabbit.. Reven kom, men jeg rakk ikke både å få skutt og filmet.
Deretter er Stian og meg på nytt ute med en blanding av fløyter. Den det ble lokket med når reven kom var "gode, gamle" Verminator Syco Tweetie.
Jaja, nok tørrprat.. Du kan jo ta en titt.. :)
Jaktopplevelser fra inn- og utland. Hunting experiences from Norway and abroad.
tirsdag 13. april 2010
onsdag 31. mars 2010
Lokkejakt på rev
Stian (se bloggen Jakt og Fiske) alias "Lokkekongen" fant ut at han ville lære meg noen triks for å lure Mikkel. Vi var på plass i jordekanten klokka halv sju. Espen var også med og fant seg en fin post noen hundre meter unna.
Stian startet lokking med Syco Tweety umiddelbart. Dagen før hadde han skutt en fin rev fra samme plass etter å ha lokket inn to forskjellige. Håpet var dermed at vi også denne dagen skulle få muligheten.
Jeg trakterte kamera og etter kun fem minutter dukket reven opp. Den kom tuslende i mot tydelig nyskjerrig. Hva som videre skjedde kan du jo se selv...
Her er "Lokkekongen" med dagens fangst.
Stian startet lokking med Syco Tweety umiddelbart. Dagen før hadde han skutt en fin rev fra samme plass etter å ha lokket inn to forskjellige. Håpet var dermed at vi også denne dagen skulle få muligheten.
Jeg trakterte kamera og etter kun fem minutter dukket reven opp. Den kom tuslende i mot tydelig nyskjerrig. Hva som videre skjedde kan du jo se selv...
Her er "Lokkekongen" med dagens fangst.
Bonusrev under beverjakta
Bård og undertegnede var ute etter beveren. Bård med rifla og jeg med kamera. Har blitt gira på å bytte våpen med kamera fremover. Får se hvor lenge det varer men..
Mens vi ventet på en bever som aldri dukket opp kom det en rev tuslende. Kvaliteten ble ikke at det helt store, men her er ihvertfall et lite klipp.
Mens vi ventet på en bever som aldri dukket opp kom det en rev tuslende. Kvaliteten ble ikke at det helt store, men her er ihvertfall et lite klipp.
torsdag 11. mars 2010
onsdag 10. mars 2010
Seljakt i Vesterålen
Endelig fikk jeg vært med på seljakt. Dette har jeg hatt lyst til å gjøre i mange år, men som innlandskrabbe er det ikke lett å få organisert det. Derfor booket vi (Eivind, Olav G. og undertegnede) en jakt i Vesterålen med Sigbjørn Johnsen. Han har organisert seljakt for både norske og utenlandske jegere i fire år. Se mer på hans hjemmeside: www.seljakt.net
Ved seljakt er det hodeskudd som gjelder. Rifla må derfor være godt innskutt før avreise. Man må dessuten være forberedet på å skyte kjappe skudd mot et relativt lite selhode som dupper opp og ned i bølgene.
Helga før vi reiste var jeg på skytebanen og testet formen. Skudda satt fint!
Vi reiste med fly fra Gardermoen på torsdag og ankom Evenes på kvelden. Der blei vi henta av Sigbjørn. Under oppholdet bodde vi hjemme hos Sigbjørn.
Fredag var første jaktdag. Tror vi hadde kjørt fem minutter med båten når første de første steinkobbene blei oppdaget. Jakten foregår ved at man kjører rundt med båt og speider etter sel. I dette området er det i hovedsak steinkobbe, samt en og annen streifende havert. Normalt sett oppdager man dyrene flytende i vannet. Deretter hopper man i land på nærmeste holme eller skjær. Båten bakker ut og ligger i påvente av evt. skudd. Når skuddet faller setter båten kursen mot skuddstedet kjappest mulig for å plukke selen opp. De vil normalt sett flyte en stund før de synker mot bunnen. Noen kan imidlertid synke umiddelbart, mens andre igjen flyter hele dagen.
Men tilbake til historien. Jeg hadde vunnet papir, saks, stein om første skudd og hoppet i land på en stor øy i nærheten av de oppdagete selene. I det beina traff land poppet et selhode opp på 30 meters hold. Jeg heiv meg ned på bakken, slo ut tofoten, fant selen i sikte og fyrte av.. Wow! Første sel allerede!? En fin steinkobbe på 125 cm og ca. 50 kg (?).
Olav hadde hoppet i land sammen med meg. Det var flere sel i bukta og ti minutter seinere fikk han sjansen fra samme holme. Et perfekt skudd på 125 m hold ga oss steinkobbe nr to. Tok vel ikke mer enn en drøy halvtime før også Eivind skjøt sel. Så før klokka hadde slått ti var vi gang med flåing. En skikkelig møkkajobb, men må jo til hvis man skal få et fint "trofèskinn"..
Eivind og Sigbjørn speider etter steinkobbe i godværet.
Naturen i Vesterålen er helt unik. Bratte, skarpe fjell som skråner rett ned i havet. Grønt, klar vann med god sikt. Yrende fugleliv og masse sel!
Første jaktdag ga oss totalt 10 steinkobber. For en fantastisk fangst! Sigbjørns rekord er 13, så vi var nært nok. Her poserer gutta stolt med 7 av dyra. Det er ingen overdrivelse og si at vi brukte en del seine kveldstimer på flåing.
Lørdag var jaktdag nr to og godværet fortsatte. Vinden hadde økt på littegrann og var stadig økende utover dagen. Dette vanskeliggjør jakten litt. Men allikevel fikk vi ytterligere fem steinkobber. Sålangt fem stykk hver. Dessverre sank to av selene rett til bunns, men alt tydet på at skuddene var gode og selene var døde. Her er Eivind med en fin steinkobbe.
Utover kvelden kom møkkaværet. Vinden økte kraftig i styrke. Når vi våknet neste morgen var det tydelig at det eneste fornuftige var å holde seg innendørs. Det blei bare pakking denne siste dagen.
Når vi ankom Evenes for å fly sørover kom kjapt beskjeden om at flyene ikke klarte å lande. Dermed ble det buss til Bardufoss og fly derfra. Istedenfor å komme hjem til Rjukan i 01-tiden, blei klokka nærmere 06.. En trøtt dag på kontoret på mandag. :)
Dette er en jakt som absolutt kan anbefales. Opplegget til Sigbjørn er storartet!
Ved seljakt er det hodeskudd som gjelder. Rifla må derfor være godt innskutt før avreise. Man må dessuten være forberedet på å skyte kjappe skudd mot et relativt lite selhode som dupper opp og ned i bølgene.
Helga før vi reiste var jeg på skytebanen og testet formen. Skudda satt fint!
Vi reiste med fly fra Gardermoen på torsdag og ankom Evenes på kvelden. Der blei vi henta av Sigbjørn. Under oppholdet bodde vi hjemme hos Sigbjørn.
Fredag var første jaktdag. Tror vi hadde kjørt fem minutter med båten når første de første steinkobbene blei oppdaget. Jakten foregår ved at man kjører rundt med båt og speider etter sel. I dette området er det i hovedsak steinkobbe, samt en og annen streifende havert. Normalt sett oppdager man dyrene flytende i vannet. Deretter hopper man i land på nærmeste holme eller skjær. Båten bakker ut og ligger i påvente av evt. skudd. Når skuddet faller setter båten kursen mot skuddstedet kjappest mulig for å plukke selen opp. De vil normalt sett flyte en stund før de synker mot bunnen. Noen kan imidlertid synke umiddelbart, mens andre igjen flyter hele dagen.
Men tilbake til historien. Jeg hadde vunnet papir, saks, stein om første skudd og hoppet i land på en stor øy i nærheten av de oppdagete selene. I det beina traff land poppet et selhode opp på 30 meters hold. Jeg heiv meg ned på bakken, slo ut tofoten, fant selen i sikte og fyrte av.. Wow! Første sel allerede!? En fin steinkobbe på 125 cm og ca. 50 kg (?).
Olav hadde hoppet i land sammen med meg. Det var flere sel i bukta og ti minutter seinere fikk han sjansen fra samme holme. Et perfekt skudd på 125 m hold ga oss steinkobbe nr to. Tok vel ikke mer enn en drøy halvtime før også Eivind skjøt sel. Så før klokka hadde slått ti var vi gang med flåing. En skikkelig møkkajobb, men må jo til hvis man skal få et fint "trofèskinn"..
Eivind og Sigbjørn speider etter steinkobbe i godværet.
Naturen i Vesterålen er helt unik. Bratte, skarpe fjell som skråner rett ned i havet. Grønt, klar vann med god sikt. Yrende fugleliv og masse sel!
Første jaktdag ga oss totalt 10 steinkobber. For en fantastisk fangst! Sigbjørns rekord er 13, så vi var nært nok. Her poserer gutta stolt med 7 av dyra. Det er ingen overdrivelse og si at vi brukte en del seine kveldstimer på flåing.
Lørdag var jaktdag nr to og godværet fortsatte. Vinden hadde økt på littegrann og var stadig økende utover dagen. Dette vanskeliggjør jakten litt. Men allikevel fikk vi ytterligere fem steinkobber. Sålangt fem stykk hver. Dessverre sank to av selene rett til bunns, men alt tydet på at skuddene var gode og selene var døde. Her er Eivind med en fin steinkobbe.
Utover kvelden kom møkkaværet. Vinden økte kraftig i styrke. Når vi våknet neste morgen var det tydelig at det eneste fornuftige var å holde seg innendørs. Det blei bare pakking denne siste dagen.
Når vi ankom Evenes for å fly sørover kom kjapt beskjeden om at flyene ikke klarte å lande. Dermed ble det buss til Bardufoss og fly derfra. Istedenfor å komme hjem til Rjukan i 01-tiden, blei klokka nærmere 06.. En trøtt dag på kontoret på mandag. :)
Dette er en jakt som absolutt kan anbefales. Opplegget til Sigbjørn er storartet!
torsdag 25. februar 2010
Englands vakre kulturlandskap
Jeg reiste til England i fjor på samme tid med en gjeng fra forumet Accurate Reloading. Den gangen gikk turen til Bedford/Baldock, men jeg endte opp uten å løsne andre skudd enn det jeg gjorde mot papir.
Nytt år, nye sjanser. Geir og meg reiste med fly fra Gardermoen onsdag formiddag. Allerede samme ettermiddag var vi på plass i jaktterrenget. Vi startet uken med jakt på dåhjort fra onsdag til fredag i Sussex. Totalt sju jegere deltok disse dagene. Deretter mot Suffolk etter muntjac, rådyr og duer fra fredag til søndag. Her kom flere jegere kommet til og vi var 16 på jakt.
Jakten foregår stort sett fra tårn, med en og annen økt på smygjakt. Englands vakre kulturlandskap og tette viltbestand legger en meget fin ramme for jakten. Er det ikke skytbart vilt innen rekkevidde, nyter man alltids synet av kaniner, harer, fasaner og liknende.
Allerede første kvelden var jeg heldig og fikk sjansen på denne dåhjorthinden, akkurat i det skytelyset var i ferd med å forsvinne.
Engelskmenn vet å lage skikkelig lunsj..
Vi endte opp med tre dåhjort og en rev i Sussex. Fin start på uken.
Turen gikk nordover mot Gt. Livermere i Suffolk og bodde i boligen som var tilknyttet området.
Første kvelden på jakt etter muntjac fylte jeg kvota og mere til. Vi hadde inkl. i prisen to hunndyr og en bukk. Deretter betalte vi trofèavgift for ekstra dyr. Jeg skjøt fire og var med andre ord allerede betalende gjest.
Den største bukken var ikke så verst. Dessverre var den ene gevirstanga brukket ved basen. Dyrene har i tillegg til gevir også huggtenner. Artige skapninger! Ps. har fått blandede tilbakemeldinger på valg av hodeplagg. Men er man i England så må man kjøre litt stil.. :)
God mat og godt drikke skapte god stemning på kveldstid. Her er deler av gjengen samlet til lystig lag.
Totalt sett ble det skutt 39 muntjac og fire rådyr disse to dagene. Jeg skjøt dessverre ikke noe mer. Geir fikk to muntjacer, deriblant en fin bukk. Bare jeg får tak på bilde fra han, så skal jeg legge det ut.
Søndag morgen var vi forventningsfulle til dagens duejakt. Som ivrige duejegere fra hjemlige trakter visste vi at England i februar kan være legendarisk. Enorme mengder duer hadde vi også sett disse foregående dagene.. Men så skjedde det "katastrofale". Godværet hadde snudd. Snø og vind, som etterhvert gikk over til sludd og vind og deretter regn og vind.
Ingen vits i å forsøke jakt over lokkeduer. Dermed ble det utpostering i skogsholt og skudd på høye overflygere. Resultatet ble begrenset. Jeg fikk tre stykk. Allikevel en artig opplevelse!
Denne turen med AR-gjengen har blitt en årlig tradisjon, så nå er det bare å glede seg til neste år. Og ikke minst til seljakta neste helg, og deretter til en forhåpentligvis aktiv måned etter bever i april.
Nytt år, nye sjanser. Geir og meg reiste med fly fra Gardermoen onsdag formiddag. Allerede samme ettermiddag var vi på plass i jaktterrenget. Vi startet uken med jakt på dåhjort fra onsdag til fredag i Sussex. Totalt sju jegere deltok disse dagene. Deretter mot Suffolk etter muntjac, rådyr og duer fra fredag til søndag. Her kom flere jegere kommet til og vi var 16 på jakt.
Jakten foregår stort sett fra tårn, med en og annen økt på smygjakt. Englands vakre kulturlandskap og tette viltbestand legger en meget fin ramme for jakten. Er det ikke skytbart vilt innen rekkevidde, nyter man alltids synet av kaniner, harer, fasaner og liknende.
Allerede første kvelden var jeg heldig og fikk sjansen på denne dåhjorthinden, akkurat i det skytelyset var i ferd med å forsvinne.
Engelskmenn vet å lage skikkelig lunsj..
Vi endte opp med tre dåhjort og en rev i Sussex. Fin start på uken.
Turen gikk nordover mot Gt. Livermere i Suffolk og bodde i boligen som var tilknyttet området.
Første kvelden på jakt etter muntjac fylte jeg kvota og mere til. Vi hadde inkl. i prisen to hunndyr og en bukk. Deretter betalte vi trofèavgift for ekstra dyr. Jeg skjøt fire og var med andre ord allerede betalende gjest.
Den største bukken var ikke så verst. Dessverre var den ene gevirstanga brukket ved basen. Dyrene har i tillegg til gevir også huggtenner. Artige skapninger! Ps. har fått blandede tilbakemeldinger på valg av hodeplagg. Men er man i England så må man kjøre litt stil.. :)
God mat og godt drikke skapte god stemning på kveldstid. Her er deler av gjengen samlet til lystig lag.
Totalt sett ble det skutt 39 muntjac og fire rådyr disse to dagene. Jeg skjøt dessverre ikke noe mer. Geir fikk to muntjacer, deriblant en fin bukk. Bare jeg får tak på bilde fra han, så skal jeg legge det ut.
Søndag morgen var vi forventningsfulle til dagens duejakt. Som ivrige duejegere fra hjemlige trakter visste vi at England i februar kan være legendarisk. Enorme mengder duer hadde vi også sett disse foregående dagene.. Men så skjedde det "katastrofale". Godværet hadde snudd. Snø og vind, som etterhvert gikk over til sludd og vind og deretter regn og vind.
Ingen vits i å forsøke jakt over lokkeduer. Dermed ble det utpostering i skogsholt og skudd på høye overflygere. Resultatet ble begrenset. Jeg fikk tre stykk. Allikevel en artig opplevelse!
Denne turen med AR-gjengen har blitt en årlig tradisjon, så nå er det bare å glede seg til neste år. Og ikke minst til seljakta neste helg, og deretter til en forhåpentligvis aktiv måned etter bever i april.
Abonner på:
Innlegg (Atom)