Test av video

Tester hvordan det er å publisere videoklipp til You Tube og kopiere til bloggen. Har kjøpt nytt HD kamera. Dette klippet er ikke full HD, men redusert i kvalitet pga. problemer på You Tube. Skal prøve mer fremover.

Jakt i Baldock/Hertfordshire, England

Jammen blei det tid og penger til en svipptur over kjølen på jakt. Turen var arrangert via jaktforumet Accurate Reloading og "forbeholdt" medlemmene der. Totalt var vi atten jegere fra ulike deler av verden som møttes til en hyggelig helg med jakt og sosiale begivenheter. Først og fremst var dette en avskytingsjakt på dåhjort og muntjac, men med mulighet for trofèdyr til rimelig pris. Dessuten var det mulig å stikke avgårde etter kinesisk vannrådyr.

Jeg har lenge ønsket å jakte både muntjac og kinesisk vannrådyr, og det fikk jeg sjansen til på denne turen. Nå endte jeg riktignok opp med å skyte null og niks denne helga, men opplevelsene var mange og store. La meg beskrive med noen bilder.

Her er gjengen samlet til orientering om jaktas gang. Vi ble i all hovedsak plassert ut i jakttårn. Kun sammen med guide var det tillatt og drive smygjakt.

Første kvelden reiste to av oss ut sammen med guiden Neil for å prøve kineserne. Jeg ble plassert i et jakttårn, mens de andre to fortsatte på smygjakt. De felte to stykk (geit og liten bukk) og det var artig å se disse rare skapningene på nært hold. Jeg hadde en muntjac-geit på 200m, men holdt igjen skuddet i håp om at den skulle komme litt nærmere.

Her er teleskopet satt opp. To vannrådyr beitet i enden av jordet, ca. 600 m unna.

Her er de to vannrådyrene som ble felt.

Andy og meg på jakt etter en stor muntjacbukk som ved flere anledninger hadde blitt observert ved dette tårnet. Dessverre kom den aldri denne morgenen.

Engelsk skoglandskap i morgensol. Selv om det ikke kom noen muntjac her, poppet det frem både harer, kaniner og fasaner.

Andre kvelden var jeg atter ute etter vannrådyr med Neil. Denne gangen var det min tur til å smyge. Vi så mange dyr, og var nære på ved et par anledninger. Kunne skutt geit, men var kun interessert i bukk. Vi fant da også en fin bukk, som antakelig holdt til sølvmedalje, men dessverre lå den trygt inne på naboens eiendom. En ting med disse dyrene som er artig er deres evne til å bli borte på et flatt jorde. Størrelsesmessig likner de rådyrkje, men selv på 5cm stubb klarer de å legge seg flatt ned og "forsvinne" på jordet. Fant til og med noen groper de hadde gravd ut for å klare forsvinningsnummeret. Utfordrende jakt som jeg gjerne vil prøve igjen. Fikk tatt noen videosnutter av dyrene, som jeg skal prøve å legge ut seinere.

Siste morgen og siste mulighet på denne turen. Etter et par timer i tårn fikk jeg besøk av en flott muntjacbukk. Den var neppe mer enn 25m fra meg. Problemet var som før, at den sto like inne på naboens eiendom. Det var bare å vente og håpe den ville komme ut, noe den dessverre ikke gjorde.

Neil satt på naboposten, og felte denne spissbukken (dåhjort). Den var faktisk på vei mot meg og Neil var i utgangspunktet så snill at han lot denne slippe forbi i håp om at jeg kunne få felt den. 100 m unna hadde den stoppet opp og fått ferten av meg. Når den deretter snudde rundt og var på vei vekk, fant han ut at det var best han tok den.. Eieren av terrenget var jo interessert i å få felt mest mulig denne helga. Bestanden var høyere enn han ønsket, og uten rovdyr er kuler det eneste middel.

Helga kom til en ende, og det var på tide å ta farvel med mange hyggelige mennesker. Antakelig blir det reprise av turen neste år til samme tid. Jeg har forsåvidt blitt bedt over før det, så vi får se hva som skjer utover høsten.

Turen hjem gikk forøvrig ikke uten problemer. Det var noe som var galt med papirene for inn- og utførsel av våpen. To minutter etter jeg forsøkte å få våpnene igjennom sto det plutselig fem bevæpnede politi og spurte meg spørsmål. En svett halvtime seinere var alt imidlertid i orden, og de forsto det kun var en misforståelse. Vel fremme ved gaten, fikk jeg beskjeden om at flyet var fire timer forsinket. Det blei en lang natt....

Viltkamera og fòring av rådyr

Vinteren har vært relativt snørik i disse trakter.. Derfor har en utall antall "lass" med epler bitt spredt utover i nærheten av jaktområdene mine. Plassen har blitt hyppig besøkt av rådyr, og derfor var jeg ute og satte opp et nyanskaffet viltkamera, for å se hvordan dette fungerte.

Allerede ni minutter etter det ble satt opp og Geir og jeg forlot foringsplassen var første dyr på plass. Første natta tok det 72 bilder og neste døgn 192! Her er et par av "blinkskudda"..

Tre dyr har væt på denne foringsplassen, hvis man skal dømme etter bildene. En rev har også streifet forbi. Dessverre tar det litt tid før kameraet tar første bildet etter sensoren brytes. Dyr som bare tusler forbi, f. eks reven på bildet over, havner ikke alltid midt i fokus..

Mer kommer...

Toppjakt i Sverige

Hadde en fin langhelg på toppjakt i Sverige siste helga i januar. Turen gikk til Avradsberg, som ligger rett inn og cirka 2,5 timers kjøring fra Kongsvinger. Laget besto av fire mann. Svein Olav, Eivind, Olav og undertegnede.

Terrenget var blandingsterreng på 45 000 mål. Forsåvidt nok å boltre seg på. Endel hogstflater reduserte riktignok andel gammelskog og tiurhabitat, men allikevel var det noen perler innimellom. Ukjente i terrenget brukte vi endel tid på å finne de gode habitatene og pga. dette gikk vi til tider lenge uten å se fugl, men når vi først fant fugl var det som regel "tett av de"..

Helga ga dessverre lite fangst. Olav skjøt en fin orrhane på topp med 7x57R løpet i drillingen sin, og alle fikk vi våre sjanser, uten at jeg trenger gå i detalj på dette..

Olav i godt driv på trugene..

Eivind hadde med seg ny rifle i .223 Rem.

Svein Olav i ferd med å starte smygjakten på tiur..

Tiur på topp... På denne myra satt det seks stykker.. Puh...

Jeg sjekker kartet. Ganske greit når det er skilt mot naboen..

Gamle dager... :)

Fant noen gamle bilder liggende på pc'en.

På det første ser dere en ung Mossing (16 år) med sin første rype. Lirypa blei felt ved Langesjå i stand for engelsksetter Joppe.

Året etter debuterte jeg som villreinjeger med denne 1 1/2års bukken. Felt i Mårfjell, nærmere bestemt Stordalen. Brodern var med som "guide" og bærer...

Venter på mer snø..

Jeg går liksom å venter på snøfall nå..

Er utrolig lysten på skikkelige toppjaktforhold. Hadde en todagerstur med noen kamerater i fjor, men var ikke de helt store mengdene fugl å se.

Men for et par år siden hadde Geir og meg en fantastisk dag!

Geir med orrfugl, skutt med .222 løpet i kombien.

Jeg fikk, etter mye om og men, denne tiuren. Jeg traff den altfor lavt med en 100 grains rundneset Lapua-kule fra 6,5x57R løpet i Krieghoffen. Den seila på stive vinger bort fra treet. Under treet var det både blod og fjær. Den lettet på nytt, like nedenfor skuddplassen. Der var det ganske mye blod i sporene. Etter tre timer med systematisk leiting fant jeg hvor den hadde landet og kunne dra den frem fra en skjørtegran..

Så nå er det bare å krysse fingrene for gode forhold. Uansett blir det antakelig en Sverigetur i slutten av januar etter svartfugl.

Sierra Nevada Ibex i Spania

Endelig var det tid for jakt i Spania. Turen gikk fra Oslo, med direktefly til Malaga. De fleste ombord på flyet rynket nok på nesen over våpen og jakt. De var klare for charter og longdrinks. Dem om det! Her skulle det jaktes..
På flyplassen sto arrangøren Alfonso klar og to timer seinere passerte vi storbyen Granada. 20 min ekstra i bilen brakte oss inn i en koselig liten landsby med navn Iznalloz. Her var det middag og sosial omgang med de lokale utover kvelden, før vi satte kursen tilbake til et hotell i Granada der jeg skulle bo. Egentlig skulle vi bodd i denne landsbyen, men rommene var ikke forberedt og Alfonso reiste i raseri.. :)



Dagen etter var vi på vei opp mot jaktområdet. En lokalguide med det passende navnte Jesus ble plukket opp. Nå er jeg ikke akkurat veldig religiøs, men dette var vel et godt tegn? Små, humpete veier krysset gjennom skogsområdene mot snaufjellet. Det var virkelig et utrolig flott landskap. Vi stoppet jevnlig og speidet etter dyr på vei oppover. Etter en times tid nådde vi toppen og ikke lenge etter kunne jeg legge øynene og telelinsa på denne bukken 450 m unna.



En liten runde i denne delen av terrenget brakte oss i nærheten av flere dyr. Småflokker med hovedsaklig hunndyr og unge bukker, men ingen interessante jaktobjekter. Vi brukte kikkertene jevnlig i et forsøk på å lokalisere dyr.



Det var tydelig at brunsten var i gang. Denne unge bukken gjorde alt den kunne for å imponere hunndyrene.

Brunst er forøvrig en forutsetning for å lykkes i jakten på Sierra Nevada (også kalt southeastern) Ibex. Utbredelsen av dyrene har sitt midtpunkt i Sierra Nevada nasjonalpark. I selve nasjonalparken er jakt ikke tillatt, men rundt på alle kanter ligger jaktområder. I disse jaktområdene finnes det gjennom hele året en god bestand av hunndyr og unge hanner. De eldre hannene tilbringer derimot mesteparten av året i selve nasjonalparken og kommer kun utover i brunsten, som er i november-desember.

På dette bildet kan dere se den snøkledde nasjonalparken i det fjerne. Der hadde det allerede falt ca 80 cm snø.

På slutten av første jaktdag fant vi en ganske stor flokk med en fin bukk på toppen av dette høyet fjellet. Vi klatret ca 400m opp i et forsøk på å finne den igjen. Men dessverre var den søkk borte. Alfonso og Jesus var imidlertid veldig optimistiske med tanke på å finne den igjen i samme område dagen etter.

Her et bilde fra turen tilbake til bilen etter første jaktdag. Solen var på vei ned og speilet seg fint i fjellsidene. Utrolig vakkert var det!

I lysningen på dag to var vi igjen på plass oppe i fjellet. Håpet var selvsagt å finne igjen storbukken fra dagen før. Dette skulle imidlertid vise seg vanskelig. Etter fire timer hadde vi ikke sett snurten av storflokken eller bukken. Bare to, tre mindre bukker.

Vi hadde det allikevel fint og nøt en deilig lunsj med vin, ost og pølser. Noe annet enn tørre brødskiver med brunost..

Men så plutselig snudde hellet seg. Fjellet virket tomt - for i neste øyeblikk å være fylt med dyr. Sakte men sikkert trakk dyrene opp fra solsiden av fjellet, der de antakelig hadde vært nede på natta for å spise, samt varme seg i de første morgentimene.

Ca 30 dyr totalt. Hunndyr, kalver, en ung bukk... Og så så vi storbukken igjen. For et syn! De trakk i god fart over fjellpassasjen og var antakelig på vei ned mot andre siden. Vi hadde ingen tid å miste. Dyrene forsvant bak en liten fjelltopp og vi snek oss rundt der vi antok de ville kom frem.. Vi kikket forsiktig over toppen, men kunne ikke se noe. Vi lå i ro og brukte kikkertene. Hvor var de? Plutselig hopper en ung bukk frem og passerer oss på knappe 50 m. Jesus og meg ligger lengst fremme på klippefremspringet og jeg er klar til å skyte. Plutselig hvisker Alfonso som sitter 20 m bak oss. Han har sett bukken, og jeg smyger meg forsiktig tilbake til han. Ca 100 m unna, men nesten rett på nedsiden av oss står en flott bukk og kikker opp. Ingen tid å miste. Terrenget er meget bratt, men jeg får lagt meg ned med brukbart anlegg. Alfonso holder meg i beina, for å være sikker på at jeg ikke sklir utfor.

Skuddet går og bukken tegner for godt treff. Allikevel løper den nedover ca 50 m før den stopper på nytt. Jeg er klar og sender av gårde et nytt skudd. Bukken tipper overende og blir liggende på stedet. Puh.. Vi smiler og jubler om hverandre. Det tar oss litt tid før vi kommer ned til bukken, men endelig kan jeg ta den i skue.

Det viser seg imidlertid at dette ikke var den store bukken, men en mindre, men som tilfeldigvis må ha stått i samme området. Allikevel er jeg godt fornøyd. Bukken er 9 år gammel, med kraftige og slitte horn. Pelsen er mørk og fin, akkurat slik gamle bukker har. Den lukter sterkt av geit og brunst.

Sierra Nevada Ibexen er den nest minste av de fire spanske underartene. For 9 år siden hadde de store problemer med to ulike sykdommer. Av den grunn ble bestanden skutt ned kraftig, og det er i dag vanskelig å finne bukker eldre enn 9 år. Dette er nok en av grunnene til at jakten på denne ibexen fortsatt er relativt rimelig. De andre underartene er atskillig mer kostbare, og trofèavgift alene kan gjerne være over 12000 Euro.

Jeg er imidlertid godt fornøyd med denne. Den andre bukken hadde nok endel lengre horn, men var yngre enn den jeg tilslutt endte opp med.

Vi hadde fortsatt en jaktdag igjen, men noen ny ibex var ikke aktuelt for min del. Trofèavgiften er 3000 USD, og da får det jammen holde med en. Alfonso kunne allikevel arrangere en liten fuglejakt og dagen etter dro vi avsted. Vaktler sto på programmet, men først ville han vise meg hjortefarmen sin. Artig å fore flotte hjortebukker med brød..

Jakten på vaktler var et kapittel for seg. Vi fikk tilgang til et område med en bra bestand. Dessverre var de to vorstherene til Alfonso unge og i hardeste laget. Fuglene trykket hardt, og mange ble spist opp av hundene før de rakk å lette. Allikevel fikk jeg 12 stykk i løpet av et par intense timer.

Alt i alt var dette en utrolig fin tur, som jeg varmt kan anbefale de som ønsker noe annerledes! Skulle gjerne hatt litt mer tid og fått oppleve severdighetene og historiene rundt Granada, men man kan ikke rekke alt. Denne gang, som ofte ellers, var det jakta som ble prioritert... :)