Suksess i Skjåk - Success in Skjåk

Etter mye slit ble vår innsats endelig kronet med suksess. Søndag 9. september er årets siste jaktdag i Ottadalsområdet. Vi har jo tilbrakt to langhelger der allerede uten fall. Siste helga hadde vi kun tid til en dag med jakt. Er egentlig galskap å reise til Skjåk på dagstur. 6 timers bilkjøring hver vei, samt tøft terreng. Kan vel si at det var to ganske slitne jegere som kom hjem natt til søndag.
Her noen bilder av jaktens gang. Alt er på film! Materialet kommer mest sannsynlig til å brukes i to ulike filmprosjekter, "Europeisk fjelljakt" og "Jakt på villrein 2".

After a lot of hard work we finally got a big reindeer buck last weekend. Sunday 9 th of Sep. is the last day of the season in Ottadalsområdet. We've already been there two long weekends without success. We only had time to hunt one day during the last weekend. It's madness to travel to Skjåk for one day of hunting. 6 hours by car going up, and 6 hours going back. And a lot of hiking as well. There were two very tired hunters who returned late, late on Sunday. Here's a few pictures from this weekend. I got everything on film. The footage will most likely be used for two different filmprojects, "European mountain hunting" and "Hunting wild reindeer 2".

 

 

Jakt og filming i Skjåk fortsettelse - Hunting and filming in Skjåk to be continued

Etter første helga i Skjåk reiste vi opp igjen sist helg med fornyet tro.. Nok en gang blei det en helg med blodslit, svette og vakker natur. Hvorfor driver vi med dette? Hvorfor gidder vi stå opp tidlig, gå langt og lenge, fryse, vente og slite? Veit ikke. Har ikke noe godt svar. Men det er et eller annet med reinsjakt, og fjelljakt generelt, som tiltrekker gang på gang.

After our first weekend in Skjåk we returned with higher spirits last weekend. This weekend was also filled with exhaustion, sweat and beautiful scenery. Why do we do this? Why do we want to get up early, hike for miles and miles, hours after hour, in cold contions? I don't know. I really don't know. But there's something about reindeer hunting, and mountain hunting in general, that keep's us going back time after time.

En hard fjelltur og klyving oppover...

A long and exhausting hike..

...er som regel verdt når man står på toppen. Her på Lendfjellet 1972 m.o.h.

...is normally worth it when you get to the top. Here we are on Lendfjellet 1972 meters above sea level.

Og her er bildet som beviser det.

And the picture to prove it.

Her er to bilder av en fin bukkeflokk vi var i kontakt med sist helg. Noen virkelig flotte bukker. Dessverre oppdaget vi flokken seint på ettermiddag og kom ikke ordentlig innpå flokken. Jakta slutter kl. 19 på kvelden, og vi måtte ta en råsjanse i ansmygningen for å rekke det. Dette medførte at vi til slutt støkte dyrene. En stor skuffelse at også denne helgen ble resultatløs.

Here's a couple of photos of a herd of big bucks we got close to this last weekend. There's some really big ones in this herd. Unfortunatly we found late in the afternoon, and couldn't get close enough before it was too late. The hunt ends 19 o'clock each day, and we had to take a chance stalking them. This lead to us scaring them away at the final moment. A huge dissapointement that another weekend ended without success.